Hvordan forstå skolefravær og skolevegring?

Fravær i skolen er en sammensatt problematikk. I boken Skolefravær setter Trude Havik søkelys på hvorfor elevene Silje, Klara og Kristian unngår skolen, og hva skoler og foreldre kan gjøre med dette. I bokutdraget nedenfor forklarer forfatteren hva skolefravær er.

Les mer om boken

Begreper og definisjoner på skolefravær

Det finnes mange begreper og definisjoner på skolefravær. Skolefravær kan være udokumentert eller ugyldig, dokumentert eller gyldig, alvorlig, bekymringsfullt, stort og langvarig. Andre begreper er dropout, frafall, bortvalg, skolevegring (school refusal), skolevegringsatferd (SRB = school refusal behaviour), skulk (truancy), skolenekting, skoleutstøting, skolefobi, separasjonsangst og skoleangst. I Sverige brukes begrepet «hemmasittare» om elever som vegrer seg for å gå på skolen. Det er en god beskrivelse, fordi dette er oftest elever som sitter hjemme (Friberg, Karlberg, Sundberg & Palmér, 2015). Videre er det noen elever som fysisk er til stede på skolen, men som mentalt ikke er til stede. Det meste av forskningen er gjort om skolefravær generelt, om skulk og om skolevegringsatferd (SRB), som er et overordnet begrep som omfatter skulk, skolevegring og separasjonsangst. 

Skolefravær Illustrasjon

Illustrasjonen (figur 2.1) viser at skolefravær oftest deles i to: dokumentert og udokumentert fravær. Diffuse grunner til fravær er synliggjort som en egen gruppe, fordi elevene i en norsk studie selv oppgir diffuse grunner som de vanligste grunnene til at de selv ikke går på skolen (Havik, Bru & Ertesvåg, 2015a). Videre kan udokumentert fravær deles i underkategorier av fravær som er motivert fra barnet selv, som skulk, skolevegring og separasjonsangst, eller fravær motivert fra foreldrene. Foreldremotivert fravær handler om de elevene som holdes hjemme fordi foreldrene har egne behov og grunner til det (Reid, 2014).

Alle begreper og definisjoner om skolefravær har styrker, svakheter og konsekvenser for forståelse, identifisering, intervensjoner og samarbeid med andre. Videre kan begrepene være verdiladet, som gjør at man tenker mer eller mindre positivt om eleven. Skolevegring blir oftere tillagt psykiatri og gir mer aksept, sympati, forståelse, ikke straff og riktigere behandling, mens skulk oftere tillegges kriminalitet, fordømmelse, straff, korreksjoner og sanksjoner (Lyon & Cotler, 2007). Videre assosieres skulk oftere med atferdsforstyrrelser, mens skolevegring assosieres oftere med emosjonelle forstyrrelser, som angst og depresjon.

Dokumenterte og udokumenterte grunner

Skolefravær er enten dokumentert eller udokumentert. Rundt 80 prosent av elevene som ikke er på skolen, har dokumentasjon. Dette anses som gyldige grunner (Kearney, 2008a). Gyldige grunner er fravær med dokumentasjon på sykdom, time hos lege eller tannlege, religiøse dager, kriser i familien eller at eleven har fått innvilget permisjon fra skolen (Thambirajah, Granduson & De-Hayes, 2008). Udokumentert fravær er alt annet fravær som eleven ikke har dokumentasjon på. Likevel kan ugyldig fravær bli meldt skolen som gyldig fravær, fordi foreldre eller lege legitimerer «diffuse plager», skolevegring eller foreldremotivert fravær som gyldig fravær ved å gi «falsk» dokumentasjon. Det kan skyldes ulike holdninger til hva det vil si å være syk, men også ulik holdning til hvor viktig skole og utdanning er. Det kan noen ganger være vanskelig å vurdere om barnet er sykt «nok» til å være hjemme. Hva betyr det å være syk «nok»? Om foreldre er usikre, bør barnet gå på skolen med beskjed om å få gå hjem dersom formen blir verre utover dagen. Som oftest går slike «vondter» over, og eleven blir bedre så fort han eller hun kommer seg ut. Om eleven gjentatte ganger sier han eller hun er syk, men egentlig ikke er det, kan det være reelle grunner til magevondt eller hodesmerter. Dette må utredes av en lege. Elevene skal holdes hjemme dersom de har feber eller omgangssyke, men som regel ikke med litt vondt i magen, hodepine eller en mild forkjølelse. Hovedregelen er at hensynet til forverring av egen sykdom og risikoen for å smitte andre veier tyngst.

Skolevegring og skulk

Skolevegring eller skulk er ikke noen diagnose, men det er elever som kan ha typiske kjennetegn. Felles er at de ikke er på skolen i skoletiden, og at de mangler dokumentasjon på fraværet. Begge grupper har ugyldige grunner til fravær. Videre er fraværet motivert fra barnet selv og ikke ut fra foreldrenes behov og ønsker. Noen ser på elever med skolevegring og dem som skulker skolen, med samme forståelse og dermed samme tiltak, noe som kan føre til at tiltakene ikke «virker» (Havik mfl., 2014). Skolevegring og skulk har en rekke fellestrekk, men de skiller seg fra hverandre på sentrale punkter. Noen av disse vil bli omtalt.

Skulk kjennetegnes oftere av elever som misliker skolearbeidet, som kjeder seg, er lite interessert og motivert for skolearbeid og lekser. Videre har de sjeldnere dårlig samvittighet, er mer trassige overfor voksne og viser oftere antisosiale egenskaper eller atferdsforstyrrelser, er mer utagerende og småtøffe, trekkes mot andre stimulerende og appellerende aktiviteter utenfor skolen, er mindre engstelige og ikke bekymret for å gå på skolen, slik skolevegrere oftere er (Thambirajah mfl., 2008). De som skulker, skjuler oftest fraværet fra både foreldre og lærere, og foreldrene vet ofte ikke hvor de er. De unngår skolen og hjemmet og finner på unnskyldninger for å skjule fraværet. Egger og kolleger fant i en studie at «rene skulkere» ikke har problemer med å få venner, men de har mer konfliktfylte vennskap. De blir ikke mobbet eller ertet og har ingen redsel for å gå på skolen (Egger, Costello & Angold, 2003). En annen studie viste at 45 prosent var «enige» og 55 prosent var «absolutt enige» i at de skulket skolen fordi de hadde fått en invitasjon fra en venn (Yahaya, Ramli, Hashim, Ibrahim mfl., 2009).

Skolevegring er elever som vil gå på skolen, men ikke klarer det. Det handler ikke om at Silje, Klara eller Kristian (som vi møter senere i boka) mangler motivasjon for skole eller lekser, ikke liker skolen eller ikke har lyst til å gå dit. Det er elever som er interessert i skolearbeidet og ønsker å gå på skolen, men de klarer ikke å gå. Skolevegring kan defineres som «vansker med å møte på skolen som følge av et emosjonelt ubehag» (King & Bernstein, 2001). En annen nærliggende definisjon er «fravær motivert fra eleven selv som er relatert til emosjonelle plager erfart i møte med faglige eller sosiale situasjoner på skolen» (Havik mfl., 2014). En mor forklarte problemene til barnet sitt på denne måten: «Jeg sier at hun har strevd med å gå på skolen, ikke nekta, men strevd, det er de barna som vil gå på skolen, men ikke får det til.» Disse elevene kan få negative følelser bare ved tanken på at de skal gå til skolen. Siden de har et emosjonelt ubehag, vil unngåelse av skolen føre til at de slipper de vonde følelsene som skolen bringer med seg. Foreldre til skolevegrere vet som oftest hvor barna er, og de strever ofte med å få barna av gårde på skolen. Skolevegrere er oftere introverte og stille, flinke og pliktoppfyllende, har sjeldnere atferdsvansker, blir lettere oversett og oppdages på et senere tidspunkt enn skulkere, de har et intenst ubehag og en motvilje mot å gå på skolen, er ofte emosjonelt sensitive, har angstrelaterte og fysiologiske symptomer, og de er oftere skolemotiverte enn det skulkere er (Thambirajah mfl., 2008). Skolevegring kan defineres på denne måten (Berg, Nichols & Pritchard, 1969):

a Elevene har en motvilje mot å gå på skolen som fører til langvarig fravær.
b Elevene er vanligvis hjemme i skoletiden, og foreldrene er som regel klar over dette.
c Elevene blir følelsesmessig opprørt bare ved tanken på å gå på skolen og får somatiske plager, angst, begynner å gråte og blir nedstemte.
d Elevene har ikke alvorlig antisosial atferd, selv om de kan ha sterk motstand om foreldre prøver å overtale dem til å gå på skolen.
e Foreldrene har forsøkt å få sine barn på skolen, men ikke lyktes.

Tidligere tegn på skolevegrere

Tidlige tegn er at skolevegrere ofte klager på kvalme, hodepine eller magesmerter, særlig på morgenen eller kvelden før en skoledag. Dette er somatiske eller psykosomatiske plager som vanligvis går over så fort de får vite at de slipper å gå på skolen, som i helger og ferier. Dette ubehaget kan være knyttet til spesielle fag, lærere eller aktiviteter, slik som å unngå kroppsøving eller svømming, ha en prøve, muntlig fremføring av gruppearbeid eller andre krevende sosiale eller faglige aktiviteter på skolen. Skolevegrere kan ha ulike typer angst, slik som sosial angst, separasjonsangst, prestasjonsangst, eksponeringsangst eller depresjon. Skolevegring kan også oppstå uten at angst er til stede, dersom skolemiljøet er negativt nok (Havik mfl., 2015a). De kan for eksempel streve med sosial tilpasning eller bli utsatt for mobbing. Skolevegring kan utvikle seg fra det å skyldes en enkelt hendelse eller situasjon i skolen, til at de vegrer seg for skolen mer generelt, som gir mer uklare og sammensatte grunner til fraværet. Videre kan faktorer i skolen eller faktorer hjemme være med på å opprettholde fraværet (om opprettholdende faktorer, side 88).

Hvordan oppstår skolevegring?

Skolevegring kan oppstå uavhengig av kjønn, alder, evner og ferdigheter og oppstår oftere eller øker ved overganger, slik som overgangen til et nytt skoleslag og en ny skole, etter ferier eller langvarig sykdom. Det starter ofte med fravær i en time eller en dag, for så å øke gradvis, men kan også forekomme akutt, gjerne etter en konkret episode. Når fraværet vedvarer over flere dager og uker, kan det ses på som kronisk, og det kan være nødvendig med mer omfattende tilrettelegging, henvisning og behandling (om målrettede intervensjoner, side 144). Tidligere studier understreker hvor viktig det er å oppdage og stoppe skolevegring og andre grunner til fravær tidligst mulig. Også fordi økt alder for skolevegring er relatert til mer alvorlig problematikk og dårligere behandlingsresultat (Heyne, Sauter, Ollendick, Van Widenfelt mfl., 2014). En stor studie fra offentlige skoler i Australia viste at fraværsmønsteret ble etablert så tidlig som det første skoleåret (Hancock, Shepherd, Lawrence & Zubrick, 2013). Det kan bety at skolefravær i noen saker kan observeres i ung alder. Videre kan hver fraværsdag ha innvirkning på den unges læring, og effekten av fravær kan kumulere over tid. Igjen viser dette at tidlig identifisering er sentralt.

«Mixed group»

Skolevegring og skulk er overlappende begreper, da det er en liten gruppe elever som viser kjennetegn til både skolevegring og skulk, en såkalt «mixed group» (Egger mfl., 2003; Havik mfl., 2015a). Dette gjelder 5–9 prosent av elevene (Berg, Butler, Franklin & Hayes, 1993; Bools, Foster, Brown & Berg, 1990). Disse elevene har flere og alvorligere belastende faktorer innenfor psykopatologi, flere sårbarhetsfaktorer, ulike former for angst og andre psykiatriske diagnoser. I en studie hadde rundt 25 prosent av dem med skolevegring eller skulk psykiatriske diagnoser, mens så mange som 90 prosent i «mixed group» hadde slike diagnoser (Egger mfl., 2003). Derimot har andre funnet høyere forekomst (50 prosent) av psykiatriske diagnoser hos skolevegrere (Berg mfl., 1993; Bools mfl., 1990). Elever i «mixed group» har behov for en annen og mer omfattende oppfølging og behandling. Det betyr at disse elevene bør kartlegges for psykiatriske diagnoser. Noen har også behov for behandling. Spesielt gjelder dette for elever som viser kjennetegn på både skolevegring og skulk, og som kan ha slitt lenge med å gå på skolen.

Teksten er basert på bokutdrag fra kapittel 2 i boken Skolefravær av Trude Havik. 

Trude Havik

Trude Havik

Trude Havik er førsteamanuensis i pedagogisk psykologi ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger.

Les mer om boken

Relaterte artikler