Hvordan kan skoler forebygge digital mobbing?

Bokutdrag fra kapittel 10 i Digital Dømmekraft, skrevet av forfattere Karoline Tømte, Greta Björk Gudmundsdottir og Ove Edvard Hatlevik. Bearbeidet av Kristina Thorkildsen.

Bruk av digitale medier er veldig utbredt i Norge. Dette innebærer et stort behov for digital dømmekraft og tiltak mot mobbing, krenkelser og negative digitale hendelser (Hatlevik & Throndsen 2015). Økt tilgang til digitale medier, kombinert med stor frihet og liten foreldrekontroll, kan bidra til større forekomst av digital mobbing (NOU 2015: 2, s. 29). Vi har sett at skjult mobbing, utfrysning og digital mobbing gir de største utfordringene, i motsetning til fysisk mobbing som nesten er fraværende (Eriksen og Lyng 2015). Opplæringsloven § 9 A-3 understreker også at skolen skal jobbe forebyggende for å hindre brudd på elevers rett til et godt og trygt skolemiljø.

Begrepet mobbing og utøvelsen er derfor under endring, og vi trenger ny kunnskap om hvordan det skjer og tiltak for hvordan man kan håndtere det. Ved tradisjonell, fysisk mobbing kan man reagere reaktivt ved å konfrontere og løse opp i en situasjon. Digital mobbing er vanskeligere å håndtere fordi mobbingen kan være dokumentert og spredd i det flerfoldige. Et særtrekk ved digital mobbing er at det er enklere å samle bevis (NOU 2015: 2, s. 84). Dette kan være positivt, da mulighet for dokumentasjon av mobbing og krenkelser som foregår digitalt, kan bidra til å oppklare og håndtere digitale episoder.

Tiltak for å forebygge digital mobbing

Bygg opp elevenes digitale kompetanse

Oppmerksomhet rettet mot digitale ferdigheter og digital dømmekraft kan bidra til å forebygge uønskede hendelser på nett. Man kan lære elever konkrete handlinger, som å ta skjermdump og lagre meldinger, for å dokumentere krenkelser. Nettopp digital dømmekraft og digital kompetanse trekkes frem hos EU Kids Online som positivt for å håndtere situasjoner med digital mobbing (Livingstone mfl., 2013). 

Gi elevene tilgang til teknologi på skolen

Digital kompetanse øker med veiledet bruk, og barn som har moderat bruk av teknologi, er flinkere til å håndtere fare og risiko enn barn med veldig lav bruk (Livingstone mfl., 2013). Derfor er det viktig å rette oppmerksomheten mot å lære bort faktiske ferdigheter. For å kunne bruke teknologi trenger elevene tilgang til teknologi. De barna som har begrenset eller ingen tilgang til teknologi hjemme, trenger at lærere på skolen gir dem veiledning og tilgjengelig utstyr for å øve seg. På den måten kan de også øke sin digitale kompetanse og håndteringskompetanse for potensielt skadelig hendelser på nett. 

Bruk forskernes anbefalinger

Forskere har en viktig rolle i å bidra til ny kunnskap på området. Forskernettverket COST, som består av forskere fra 28 land, har for eksempel bidratt til en gjennomgang av retningslinjer og regelverk rundt digital mobbing i ulike land. Forskerne sammenfattet en veiledning til forebygging av digital mobbing i skolemiljøet. Denne veiledningen adresserer ulike grupper, som foresatte, barn og unge, skoler og lærere. Den gir nyttige anbefalinger til hva de enkelte gruppene kan gjøre når det gjelder holdningsendring og forebygging av digital mobbing (COST Action, 2015).

Jobb med å ruste elevenes beredskap

Avslutningsvis ønsker vi å presisere at det er svært viktig å ikke se bort fra enkelthendelsene eller den skjulte mobbingen som forekommer på nett, da enkelttilfeller kan få alvorlige konsekvenser. Digital mobbing har særskilte uttrykk og egenskaper. Digitale omgivelser skiller seg i tillegg fra analoge omgivelser, slik Boyd (2008) diskuterer. Samtidig er digital mobbing tett knyttet til tradisjonell mobbing, da mobbesaker gjerne overlapper mellom analoge og digitale arenaer.

For at våre elever skal få en tryggest mulig skolehverdag, er det grunnleggende at lærere og lærerutdanningene ikke bare konsentrerer seg om holdninger, men også jobber med hvordan man kan ruste elevers konkrete beredskap og påvirke deres handlinger. Det dreier seg om å skape og vedlikeholde gode og trygge relasjoner, inkludering og respekt for hverandre. Til slutt er det også viktig å utvikle barn og unges håndteringskompetanse, slik at de vet hvordan de skal håndtere ubehagelige situasjoner for å unngå skadelige hendelser (Staksrud, 2013).

For å bedre forstå digital mobbing, mener vi at det er viktig å se utover definisjoner av tradisjonell mobbing. Det vi vet sikkert, uavhengig av begrepsdefinisjoner, er at altfor mange barn og unge opplever uønskede hendelser på nett, og at de ikke er godt nok rustet til å håndtere dem. En utvidet begrepsforståelse gir anledning til å inkludere et bredere spekter av uønskede hendelser og hendelser som forekommer sjelden, i arbeid mot mobbing og krenkelser. Enkeltstående digitale hendelser kan ha like alvorlige konsekvenser som mobbing som forekommer over lengre tid.

Litteratur

• Boyd, Danah (2008). Taken out of context (ph.d.). University of California. Hentet fra Danah.org
• COST Action (2015). Retningslinjer for å forebygge digital mobbing i skolemiljøet. En gjennomgang og anbefalinger. Hentet 18. januar 2016, fra Læringsmiljøsenteret
• Eriksen, I.M., & Lyng, S.T. (2015). Skolers arbeid med elevenes psykososiale miljø. Gode strategier, harde nøtter og blinde flekker. Oslo: NOVA.
• Hatlevik, O.E., & Throndsen, I. (red.) (2015). Læring av IKT. Elevenes digitale ferdigheter og bruk av IKT i ICILS 2013. Oslo: Universitetsforlaget.
• Livingstone, S, Haddon, L, Görzig, A, & Ólafsson, K. (2013). EU kids online. Hentet 5. juni 2013 fra London School of Economics
• NOU 2015: 2 (2015). Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. Oslo: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon. Hentet fra regjeringen.no.
• Staksrud, E. (2013). Digital mobbing: Hvem, Hvor, Hvordan, Hvorfor – og hva kan voksne gjøre? Oslo: Kommuneforlaget.