Digitale verktøy har kommet for å bli og er viktige verktøy i skriveopplæringen. Ikke desto mindre bør alle elever lære å skrive for hånd, mener universitetslektor Iris H. Myran ved Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking ved NTNU.
– Så kan de selv velge om de vil bruke blyant eller tastatur i ulike situasjoner senere i livet.
For bruker vi ikke fortsatt håndskrift en del i det daglige? Til bursdagskort, små notater, beskjeder, og huskelapper?
– Mange velger også å bruke analog skriving i skapende og kreative prosesser.
Hun nevner avdøde Jon Michelet, som skrev sin siste roman for hånd når sykdom hindret tastaturbruk.
– De begrunner det blant annet med at de får inspirasjon og at tankene blir friere når de skriver analogt. Dette er skrivere som har mulighet til å velge mellom det analoge og det digitale, og en slik mulighet bør også framtidens skrivere kunne ha.
Hva er egentlig en funksjonell håndskrift?
Myran jobbet 16 år som lærer før hun begynte ved Skrivesenteret for 11 år siden. Der omfatter hennes fagfelt og forskningsinteresser blant annet begynneropplæring, skriving som grunnleggende ferdighet, lavtpresterende skrivere og håndskrift.
I skolesammenheng er det begrepet funksjonell håndskrift som gjelder – og da er det to krav som må innfris:
- Skrivekvalitet vil si at skriften kan leses med normal lesehastighet, og at den er i samsvar med den allment aksepterte standarden for håndskrift: trykkbokstaver, stavskrift eller løkkeskrift.
- Skrivehastighet eller skriveflyt vil si at skriveren kan forme skriften effektivt, slik at det å forme bokstaver ikke tar fokuset bort fra de andre viktige elementene som skjer i en komplisert skriveprosess.
– Funksjonell håndskrift handler altså om lesbarhet og skriveflyt, og ikke om at skrifta er sirlig og vakker, eller det som tidligere ble kalt skjønnskrift.
