Helseteknologi, e-helse, kunstig intelligens og velferdsteknologi spiller i dag sentrale roller i alle deler av helse- og omsorgstjenestene. Slik teknologi er ikke lenger et tillegg til profesjonsutøvelsen, men en integrert del av arbeidet, enten det handler om å innhente informasjon, kommunisere, gjennomføre prosedyrer, organisere arbeidet, ta beslutninger eller samhandle med pasienter og brukere. Dette stiller nye krav til helseutdanningene.
De siste årene har det med rette vært stor oppmerksomhet rundt studentenes digitale kompetanse. Fremtidens profesjonsutøvere må kunne bruke digitale verktøy og annen teknologi på en trygg, effektiv og faglig forsvarlig måte. Etter vår mening handler dette både om å lære å bruke teknologien på en praktisk måte og om å forstå hvordan teknologi påvirker profesjonsutøvelsen – og hvordan profesjonsutøvelsen påvirker teknologien.
Digital kompetanse er nødvendig – men ikke tilstrekkelig
En student kan lære å bruke funksjonene i et elektronisk journalsystem korrekt, men samtidig mangle forståelse for hvordan systemets utforming påvirker hva som dokumenteres, hvordan informasjon deles, og hvilke kliniske beslutninger som understøttes. På samme måte kan en nyutdannet profesjonsutøver mestre et KI-basert beslutningsstøtteverktøy uten å reflektere over hvilke data anbefalingene bygger på, hvilke valg og prioriteringer som er bygget inn i systemet, eller hvilke konsekvenser anbefalingene kan få for det profesjonelle skjønnet.
Det å kunne trykke på de rette knappene, gjøre de riktige innstillingene og hente ut relevant informasjon er ikke nødvendigvis det samme som å forstå hvordan teknologi og profesjonsutøvelse påvirker og former hverandre.
Gjennom mange år med undervisning og forsknings- og utviklingsarbeid i samarbeid med helse- og omsorgstjenestene har vi sett at studenter først og fremst lærer å følge prosedyrer for bruk, håndtere systemenes funksjoner og raskt ta teknologien i bruk i arbeidet.
Vi mener det er viktig å legge til rette for refleksjon rundt hvordan teknologi inngår i og påvirker faglige vurderinger, endrer samarbeidsrelasjoner og forskyver oppgaver og ansvar mellom helsepersonell, pasienter og pårørende.
Vi ser også at slike refleksjoner ofte får begrenset plass i tjenestene. Her snakkes det mye om hvordan teknologi kan brukes til å håndtere utfordringer knyttet til knappe ressurser og mangel på kompetanse, men sjelden om hvordan de ansatte tilpasser teknologien til egen praksis, og konsekvensene av dette for forståelsen av egen profesjon, kunnskapsbehov eller trygghet i arbeidet. Det er heller ikke alltid oppmerksomhet på hvordan disse erfaringene kan bidra til å videreutvikle arbeidsmåter, teknologiske løsninger og nye funksjoner.
Disse erfaringene gav oss ideen til å skrive læreboken Teknologiforståelse i helseprofesjonene. Hensikten var å bidra til en bredere forståelse av hvilken betydning teknologi spiller i profesjonsutøvelsen, og til en diskusjon om hvilken kompetanse fremtidens profesjonsutøvere trenger i en stadig mer digital helsetjeneste.
Teknologiforståelse kan læres
Digital kompetanse er en grunnleggende forutsetning for å kunne arbeide i moderne helse- og omsorgstjenester. For oss handler teknologiforståelse om noe annet, og mer enn å beherske elektroniske journalsystemer, kommunisere digitalt med pasienter og kolleger, finne, vurdere og håndtere digital informasjon eller forstå grunnleggende digitale arbeidsprosesser og forholde seg kritisk til digitale kilder og systemer.
Teknologiforståelse handler om å forstå samspillet mellom teknologi, profesjonsutøvelse og organiseringen av helse- og omsorgstjenester. Det innebærer å reflektere over hvordan teknologier utvikles, hvilke verdier og antakelser de bygger på, hvordan de læres og forstås, hvordan de påvirker faglige vurderinger, arbeidsprosesser og relasjoner, og hvordan de selv formes gjennom bruk og tilpasning til profesjonsutøvelsen.
Med andre ord handler teknologiforståelse om å åpne teknologiens «svarte bokser». Når teknologier fremstår som selvfølgelige og nøytrale redskaper, blir de også vanskeligere å diskutere kritisk. Både studenter og profesjonsutøvere trenger teoretiske begreper som hjelper dem å undersøke samspillet mellom teknologi og profesjonsutøvelse på en systematisk, kritisk og yrkesrelevant måte, og som gir grunnlag for å delta i diskusjoner om videreutviklingen av teknologi for framtidens helse- og omsorgstjenester.
En lærebok for teknologiforståelse
Hvordan kan teknologiforståelse utvikles i helseutdanningene? Dette spørsmålet har vært en viktig motivasjon for arbeidet med læreboken Teknologiforståelse i helseprofesjonene.
I stedet for å beskrive enkeltstående teknologiske løsninger tar vi utgangspunkt i samspillet mellom teknologi og profesjonsutøvelse. Gjennom eksempler fra ulike helseprofesjoner inviteres studentene til å utforske hvordan teknologi inngår og virker i profesjonsutøvelsen, og hvordan den kan understøtte eller utfordre etiske vurderinger, kunnskapsgrunnlag og en ønsket utvikling av helse- og omsorgstjenestene. Boken kombinerer teoretiske begreper med refleksjonsoppgaver og praksisnære eksempler som støtter studentenes læringsprosesser.
De mest sentrale teoretiske begrepene i boken er organisert i TENK-modellen. Modellen skal hjelpe studenter og profesjonsutøvere med å undersøke samspillet mellom teknologi og profesjonsutøvelse på en systematisk måte. Den gir en struktur for å stille spørsmål om teknologiens materielle utforming og design, hvordan profesjonsutøvere engasjerer seg med teknologien i praksis, hvordan teknologien inngår i nettverk av menneskelige og teknologiske relasjoner, og hvilke konsekvenser dette har for profesjonsutøvelsen.
Vi håper at boken kan bidra til at teknologiforståelse får større plass i helseutdanningene. Boken presenterer begreper og perspektiver som kan brukes i undervisningen, av studenter og av ansatte i helse- og omsorgstjenestene for å utforske teknologi som en integrert del av profesjonsutøvelsen. Slik håper vi å bidra til større nysgjerrighet, mer faglig refleksjon og økt deltakelse i utformingen av framtidens digitale helse- og omsorgstjeneste.