Sigbjørn Obstfelder

Sigbjørn Obstfelder (1866–1900) døde tidlig av tuberkulose og rakk ikke å gi ut så mange verker. Likevel har han en viktig plass i norsk litteraturhistorie, som en modernistisk fornyer og en av våre fremste nyromantikere.

Sigbjørn Obstfelder ble født i Stavanger i 1866, som nummer sju av i alt seksten barn (bare sju av dem vokste opp). Faren var bakermester. Da Sigbjørn var 14 år, døde moren. I 1884 tok han eksamen artium, og han fortsatte studiene: Et par år studerte han filologi, og han tok en teknikerutdannelse, skjønt uten å avlegge eksamen. I 1890–91 oppholdt han seg i USA, der han jobbet som teknisk tegner.

En tid vurderte han å utdanne seg til komponist, men endte i stedet opp med å gå fullt inn for skrivingen. Han debuterte med Digte i 1893. Diktene vakte oppsikt; Obstfelders lyrikk var nyskapende ved sin modernistiske form, musikalitet, symbolisme og angst- og ensomhetsfølelse. Blant de mest kjente diktene er «Jeg ser», «Byen», «Regn» og «Kan speilet tale?». Obstfelder skrev også skuespill og (lyrisk) prosa. Kjærlighetshistorien Korset var en publikumssuksess, og En prests dagbog regnes som hovedverket; denne ufullførte romanen ble utgitt like etter hans død.

Sigbjørn Obstfelder døde av tuberkulose i 1900, bare 33 år gammel. Samme dag som han ble gravlagt ble hans eneste barn født.

I 2016 er det 150 år siden han ble født. Dette markeres flere steder, ikke minst i hans fødeby Stavanger. Gyldendal har gjort Samlede skrifter 1-3 tilgjengelig som print-on-demand.