Knut Faldbakken

1941 -

Knut Faldbakken er født i Oslo i 1941. Han debuterte i 1967 med romanen Den grå regnbuen.

Faldbakken studerte psykologi ved Universitetet i Oslo, men forlot studiene og ble isteden journalist, og senere forfatter. Hans gjennombrudd kom med den andre romanen, Sin mors hus fra 1969. I perioden 1975-1980 var Faldbakken redaktør av det litterære tidsskriftet Vinduet, og han har senere arbeidet som litteraturkritiker i ulike aviser. Faldbakkens bøker er blitt oversatt til 18 språk, og nærmere 2 millioner er solgt i inn- og utland. Flere av dem er også filmatisert. Knut Faldbakken bor på Hamar.

Romaner og noveller

Uår. Jubileumsutgave 2001
Frøken Snehvit. 2000
Alt hva hjertet begjærer. 1999
Eksil. 1997
Når jeg ser deg. 1996
Ormens år. 1993
Til verdens ende. 1991
Evig din. 1990
Bad Boy. 1988
Glahn. 1985
Bryllupsreisen. 1982
E 18. 1980
Adams dagbok. 1978
Uår. Sweetwater. 1976
Uår. Aftenlandet. 1974
Insektsommer. 1972
Maude danser. 1971
Eventyr. Noveller 1970
Sin mors hus. 1969
Den grå regnbuen. 1967

Kriminalromaner

Stammeren. 2020
Gjensynet. 2016
Turisten. 2012
Natthagen. 2011
Totem. 2009
Senskade. 2008
Tyvene. 2007
Nattefrost. 2006
Grensen. 2005
Turneren. 2004
Alle elsker en hodeløs kvinne. 2002 

Skuespill
Livet med Marilyn. 1987
To skuespill. ("Kort opphold i Verona" og "Den siste landhandleren") 1981
Tyren og jomfruen. 1976

Barne- og ungdomsbøker
Baldemar på ferie. 2006
Baldemar, en fortreffelig bjørn. 2005
Nissen på Breistad. 2003. (J. W. Cappelens Forlag)

Andre utgivelser
Per Spook. Biografi 2003. (Pantagruel Forlag)
Mitt tredje Spania. Reiseskildring 2003. (Dinamo Forlag)
Tør du være kreativ? Essays 1994

Salg til utlandet (kriminalromaner)
Nattefrost 2006
Sverige, Frankrike, Russland
Grensen 2005
Danmark, Sverige, Nederland, Frankrike, Russland
Turneren 2004
Nederland, Frankrike, Italia

Priser
2005: Hedmark fylkes kulturpris
1988: Hedemarksprisen
1978: Riksmålsprisen
1969: Gyldendals legat

Intervjuer

Få norske forfattere er blitt så mye lest og så heftig og ofte debattert som Knut Faldbakken. Med språklig musikalitet og virtuositet, overbevisende psykologisk innlevelsesevne og en sikker sans for det dramatiske og kompositoriske, har han løftet pennen og kastet seg over tabuer, klisjeer og hellige kuer. Bøkene hans er dramatiske, skrevet ut mot grensen av det antatte og tillatte, de handler om kjærlighet og død, vold og seksualitet, de har humor og svart dramatikk. De er svarte speil av dagens virkelighet og dagens samfunn. Alltid styrt av et behov for å fortelle en historie som fengsler, overrumpler og provoserer, legger Faldbakken stor vekt på å fange leserens interesse og på å puffe ham/henne et stykke videre i opplevelse og erkjennelse.

Knut Faldbakken fortsetter den psykologiske realisme som har lang tradisjon i norsk litteratur, men han er også satirisk og utøver en sosial og kulturell kritikk. Amerikansk litteratur har vært en dynamisk og kontinuerlig inspirasjonskilde for ham.

Faldbakken studerte psykologi ved Universitetet i Oslo, men var en rastløs student, som snart forlot studiene og ble journalist. Så reiste han ut, forlot Norge som stengte og bandt ham og dro til Paris hvor beslutningen om bli forfatter ble tatt. Styrt av nysgjerrighet, livsappetitt og reiselyst var han vagabond i ni år, og bodde i så forskjellige land som Østerrike, Jugoslavia, Hellas, Danmark, England og Tyskland.

Han debuterte i 1967, og to år senere kom romanen Sin mors hus som ble hans gjennombrudd som forfatter. Romanen vakte oppmerksomhet og debatt fordi hovedpersonen, en ung student i drift, lar seg drive tilbake til barndomshjemmet og morens favn i et incestmøte.

Da Maude danser utkom i 1971, forbløffet den unge Faldbakken sine lesere og kritikere med et avslørende og overbevisende kvinneportrett av den 47 årige jomfruen Maud, som i sin desperate lengsel etter kjærlighet og erotikk fordreier virkeligheten, med katastrofale følger. Romanen er spennende som en kriminalhistorie.

Insektsommer (1972) er en mesterlig pubertetsroman ("Jeg kan ikke tenke meg noen bedre roman om puberteten," sier Doris Lessing i en anmeldelse) der en ung gutts erotiske oppvåkning kolliderer med den voksne illusjonsløse verden i en dampende frodig norsk høysommer.

I 1974 og 1976 utkom de to fremtidsromanene Aftenlandet og Sweetwater (Uår), betegnet av kritikerne som et av hovedverkene i ny norsk litteratur på 1970-tallet. Romanverket skildrer den vestlige sivilisasjons sammenbrudd og en gruppe menneskers forsøk på å skape en tilværelse på en enorm søppelplass. Det er en dramatisk og uhyggelig skildring av hvorledes fraværet av et etisk rammeverk fungerer forrående på menneskene.

Adams dagbok (1978) er et ubestridt høydepunkt i forfatterskapet og en roman hvor Faldbakkens evner som iakttaker og kulturkritiker folder seg rikt og mangfoldig ut. Ifølge LA Book Reviews kritiker er det "en mørk og briljant roman som gjenspeiler et samfunn hvor kjærligheten er erstattet av makt i forholdet mellom kvinne og mann. Romanen er urovekkende og ubarmhjertig, personlige valg er illusjoner diktert av reglene i et samfunn som har overgitt seg selv til sin egen ødeleggelse". I sin beskrivelse av Adams tre ansikter, av tre menn og deres forhold til den samme kvinnen, borer forfatteren dypt i det moderne samfunnet, hvor rollene fortrenger selvet og hvor Eros har slik makt. Publishers Weekly konstaterer at "romanen er mesterlig utført og utdyper hvordan de sosiale rollers makt kan ødelegge mann og kvinne".

I Bryllupsreisen (1982) diskuterer og debatterer Faldbakken kjønnsroller, ekteskap og samliv med stor kraft. Kvinnen i romanen vil vekke mannen, befri ham fra vanegjengeri og selvsentrerthet, og hun utfordrer ham seksuelt. Mannen taper, mister ansikt og besinnelse og sin kvinne.

Romanen inneholder sterkt provoserende, erotiske passasjer og vakte stor debatt da den ble utgitt. Den er den mest oversatte av Faldbakkens romaner og hans største kommersielle suksess. Amerikanske kritikere har sammenlignet den med Scener ur ett äktenskap av Ingemar Bergman.

En dristig Faldbakken-roman er Glahn som utkom i 1985, hvor forfatteren tar et oppgjør med den store mester og guru i norsk litteratur, Knut Hamsun. Han lar løytnant Glahn gjenoppstå i en moderne, urban virkelighet og avkler ham romantikken og mystikken. Romanen fikk en blandet og kritisk mottakelse i Norge, men er blitt møtt med interesse i utlandet.

I 1988 utkom Bad Boy hvor Faldbakken fortsetter sin utforskning av den nye mannsrollen. Her tar forfatteren oppgjør med den "snill gutt"-mentaliteten som han tidligere har beskrevet. Han viser at mangel på en klar og positiv mannsidentitet kan føre til seksuelle fikseringer og voldsfantasier.

Evig din (1990) er en generasjonsroman som tar for seg '68-ernes samlivskriser. Med kritisk blikk, men også med overbærenhet og humor, demonstrerer forfatteren en generasjons selvoppfatning og moderne holdninger til kjærlighet, vennskap og arbeid.

I 1991 utga Knut Faldbakken sin første historiske roman, Til verdens ende: Gjennom en av Columbus' egne sjøfolk følger leseren de oppdagelsesreisende fra Europas mørke middelaldersamfunn til den nye verdens paradis. Og videre, inn i den nye tid på jakt etter historiene bak Historien.

Ormens år ble utgitt i 1993. Handlingen utspiller seg i forfatterens hjemby, Hamar. Romanen etablerer en sammenheng mellom den teknologiske sivilisasjonens inngrep i naturen og oppløsning og forfall i menneskelige forhold.

Faldbakkens tre utgivelser fra årene 1996--1999; Når jeg ser deg, Eksil og Alt hva hjertet begjærer kan leses som tre frittstående romaner, men også som en trilogi. Her viderefører forfatteren sin utforskning av kjærligheten mellom mann og kvinne; begjæret, sjalusien, angsten og aggresjonen. Med psykologisk teft avdekker han sammenhengene mellom ansvar, skyld og skjebne.

I Frøken Snehvit utforsker Faldbakken prepuberteten, overgangsfasen mellom barn og voksen. Personene i boken slites i spenningene mellom drøm og virkelighet, sårbarhet og kjekkaseri, uskyld og råskap, alt i et forsøk på å mestre konfliktene som skapes når en bråvåknende seksualitet ubønnhørlig skyver dem i retning av voksenverdenen. Romanen peker tilbake til Faldbakkens roman Insektsommer (1972), samtidig som forfatteren her bringer inn en langt mørkere tone.

Med Alle elsker en hodeløs kvinne forsøker Faldbakken seg for første gang innen krimsjangeren, selv om den retrospektive teknikken han tar i bruk i bøker som for eksempel Når jeg ser deg, Eksil og Alt hva hjertet begjærer helt klart bringer tankene hen på krimlitteratur i dens måte å avdekke hemmeligheter i fortiden på. Boken er en tour de force gjennom et sommer-Oslo gjennomsyret av begjær, intriger og regelrett galskap.

Knut Faldbakken Høyoppløst bilde

Foto: Dag W. Grundseth

Utgivelser