Søk
Nominert til Brageprisen og P2-lytternes romanpris.
«Jeg sa ifra til de ansvarlige, jeg sa at jeg ikke var noen pedagog, men det var prekært, det trengtes folk til å undervise voksne utlendinger i norsk. Fysaken på NAV og ledelsen på skolen mente erfaringen min var verdifull, mer verdifull enn all verdens pedagogikk, mente de. Var jeg motivert? Det fungerte i hvert fall, en stund fungerte det, men det er klart, når man den ene dagen driller en gruppe utlendinger i arbeidsmiljøloven og den neste dagen fisker etter svart arbeidskraft i den samme gruppa, det tar seg dårlig ut.»
For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges er en roman om Krister Larsen, elektriker med yrkesstolthet og ryggprolapser. Det er en roman om å vite bedre, men aldri få rett. Om å skjønne systemet, men aldri få overtaket. Om kjærlighet, aggresjonsmestring og svart arbeid.
Dette er like mye en kjærlighetshistorie som om en mann med identitetskrise. (…) Sjeldent har en roman gitt meg håp og gjort meg irritert på samme side. (…) Likevel får Kyrre Andreassen til en flyt og en drive av sjeldenheten.
Siw M. Myhre, Drammens TidendeVi som siden 2006 har ventet på mer fra Kyrre Andreassen har ikke ventet forgjeves. For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges er en svir å lese. (...) Denne boken er morsom, veldig morsom, men også brutal. Mesterstykket i romanen - intet mindre - ligger allikevel i den kjølige, men elegante overgangen til noe dystrere, mer truende og irrasjonelle sider ved den glade pratmakeren fra Drammen.
Leif Ekle, NRKDet er mange måter å bedømme betydningen av en roman, men en målestokk er om den forteller om noe nytt som ikke kan formidles på andre måter. Og der scorer Kyrre Andreassens siste roman full pott.
Bjørn Gabrielsen, Dagens NæringslivSpråklig kraftfullt om et reflekterende råskinn.
Geir Vestad, Hamar ArbeiderbladDet har gått ti år sidan den førre boka til Kyrre Andreassen kom ut, og han har nytta tida godt, for den nye romanen hans er særs grundig gjennomtenkt og skriven med eit språk som er både originalt, truverdig og konsekvent, ikkje minst når det bryt med reglane. (...) Romanen er kort sagt imponerande god.
Odd W. Surén, Dag og TidAndreassen er en framifrå miljøskildrer, her møter vi boligfeltnorge med sine sammenligningskonkurranser av bil, hage og materielle verdier, manglende interesse for politikk, dæsj av fremmedfrykt og sladder, samt hverdagslykke og oppofrelse for barnas idretts- og korpsaktiviteter. (…) mye humor stiger opp fra det jeg antar er hans buskerudske karakteristikkevne.
Morten Langeland, KlassekampenKyrre Andreassen har et språklig overtak, og gir en stemme til menns misnøye.
Astrid Fosvold, Vårt Land