Jernalderdrøm Tredje bok. Bind 2. Første del

Bind 2s innhold er fortsettelse av Bind 1s opprivende familiehistorie i seks ledd, men forma er annerledes; Bind 1 hadde ni likestilte synsvinkler skrevet i bevissthetsstrømmende 1. person presens (bortsett fra de siste 69 sidene), Bind 2 har bare én, tekstens fiktive forfatter, Fartein Veøy, før og etter år 2000, i Fjære på Nordvestlandet, hvor han sitter i vindtårnet sitt og skriver – det er hans families historie som fortelles; åtte av de ni trer imidlertid fram i denne, skapt av denne.

Kommet hjem til Fjære fra Karibia i 1849, møter Peder Fjære, vokst opp på husmannsplass, en som kaller seg Gott Skalk, som hjelper ham å kjøpe den skrøpelige ødegården Erbnehmer, pengene tjent på karibisk slaveplantasje.

Idet Peder sovner av utmattelse den første dagen på det nedstøva Erbnehmer-kjøkkenet, erindrer han de 23 åra han levde på St. Croix – fargeskarpe glimt sett under ett i innsovningsøyeblikket, men strukket over side etter side når skriveren forsøker forme glimta til fortelling ved ord hekta i ord, blant anna om den svarte slavinna Spenfryd, som skal bli Fartein Veøys tipptippoldemor.

Gott Skalk, etter hvert Gottskalk Aftredet, overtar, mot arbeidsplikt på Erbnehmer, den forfalne husmannsplassen Aftredet; her lever han resten av livet, først med den mye eldre kvinna Karla Aftredet, som har vokst opp på plassen, seinere med den mye yngre mishandla jentungen Marga Søl, som en kveld ramler innom for å spør om en skvett vatn.

Gott Skalk og Peder Fjære skal begge bli Fartein Veøys tipptippoldefar.

Fortida er sedimentert på bunnen av samtida; brutaliteten er allmenn, nedfelt som bestemmende avleiringer – men godhet finnes. Regn og søle.

Fortida er aldri død. Den mørkeste timen den mørkeste natta. Den er ikke engang fortid.

"Bøker trenger oppmerksomhet; få fortjener det mer enn denne sjette i Lødings produksjon siden debuten i 1982 ... Det forlyder at neste bind av disse « Fragmenter av en aldri ferdigskrevet familieroman» er nært forestående. Den fortjener å bli lansert med bulder, fanfarer og brak."
Jan Askelund, Stavanger Aftenblad

"Det virker som om Løding, dette litterære kraftverket av en forfatter, er i ferd med å avrunde denne gigantiske visjonen av verden, Historien med stor H og menneskene. Både hjemme og ute, for å si det slik. Dette til tross for at han selv kaller verket «aldri ferdigskrevet», noe som vel må innebære at fortellingen kan utvides både bakover og framover, enten av leseren eller forfatteren ... Språklig er Løding noe helt for seg selv. Fortellingen springer fra muntlig sjargong, for eksempel i erotiske eskapader i voldsom stil, til lange fotnoter i form av historiske utredninger."
Fredrik Wandrup, Dagbladet