Ein av Tarjei Vesaas' mest symboltunge romanar, gitt ut like etter andre verdskrigen, i 1950.
Slettene bylgjer sakte utover mot himmelranda. Netter og dagar går over som ein straum. Om natta står ein einsleg tistel stiv opp i mørkret. Om dagen ligg dei raude skinene blant rusk og rask.
All tid gjer slutt på mennesket. I morgonen, når skodd og dimme velter seg, skulle lokomotivet dynje over den veldige marka.
Andelaust ventar alt på toget."
Ulike menneske kjem til stasjonen for å leggje ut på reise, men toget kjem seg aldri av garde.