Bli kjent med debutanten Michael Rindahl

Michael Rindahl debuterer med romanen Gammelgresset – som er fortellingen om Edvin, en 62 år gammel einstøing og en slags siste nordlending. Det har skjedd store omveltninger fra den gang han vokste opp og bodde i et lite, levende øysamfunn. Edvin var lenge blant de siste øyboerne, men nå har kommunen betalt ham for å flytte inn til fastlandet. Han har en følelse av at noe holder på å glippe, og en gryende erkjennelse av at en endring snart må skje.

Født og oppvokst?

Født fredag den trettende, av foreldre som vokste opp som fiskebønder på små øyer langs nordlandskysten. Selv oppvokst i et boligfelt i Vesterålen.

Hva leser du nå?

Tid å hausta inn, jubileumsantologien om Olav H. Hauge.

Når skriver du best?

Om morgenen, mellom åtte og halv to. Helst er det mørkt når jeg går i gang. Ettermiddagen egner seg til å føre teksten inn på datamaskinen. Av og til, om det ikke vil seg om morgenen, får jeg til å skrive utover kvelden, etter at det er blitt mørkt igjen.

Favorittfilm?

Ondskapens hotell. Selv om jeg har innsett at Jack Torrance neppe er en interessant forfatter. Det er noe med følelsen av det konkrete stedet og fortiden; fjellet, rommene, snøen og det påtrengende vinterdagslyset i vinduene.

Favorittmat?

Fiskematen jeg får servert hjemme, av mamma eller bestemor: fiskekaker, kveite, mølje.

Hvor reiste du sist?
Hjem til boligfeltet. Jeg ble der noen uker over nyttår for å skrive. En av nettene jeg ikke fikk til å sove var det en rev et par meter fra soveromsvinduet; jeg kledde på meg og gikk utendørs for å se den og  være i samme luft som den. Den hadde tatt en av hønsene til naboen og lusket lenge omkring ripsbuskene og grøftekanten i haglskuren og forsøkte å grave byttet ned i den grunne snøen på plenen.

Kino eller streaming?

Fordi jeg sjeldent var på kino i oppveksten har jeg en nesten barnlig forkjærlighet for kinofoajeer og kinosalmørket. Men det er noe som tiltrekker meg med å kunne sette opp vinduet for å få det kaldt mens jeg ser Fargo.

Hva hører du på?
Jeg har den samme CD-spilleren som jeg fikk til jul som tiåring. Platene er for det meste av de samme bandene og artistene jeg hørte i ungdomstiden. Og så har jeg blitt forlikt med Also Sprach Zarathustra av Richard Strauss, som har skremt vettet av meg siden jeg første gang så 2001: En romodyssé.

Hvorfor begynte du å skrive?
Fordi de voksne sov middagshvil. Det var i barndommen, ute på øya der besteforeldrene mine bodde. Jeg måtte foreta meg noe i den ørkesløse ettermiddagstunden da de voksne sov. Jeg satte meg ved kjøkkenbordet og skrev, og må ha fått smaken for å sitte alene og skape noe som ikke fantes før det ble skrevet. Kanskje prøver jeg ennå å bevare den uskyldige barnlige gleden ved det å skrive fra den gang. Fortsatt sitter jeg og dikter opp, for hånd, og om jeg er i et fremmed hus foretrekker jeg å sitte på kjøkkenet når jeg skriver.

Hva ville du bli da du var liten?
Egentlig ville jeg bli fotballmålvakt, men så fant jeg noe som var mer ensomt.