En god nordmann

En god nordmann

Før jul i 2017 ble Frode Berg fengslet i Moskva, siktet for spionasje.

Nyheten gikk landet rundt, og snart ble det arrangert fakkeltog i hjembyen hans, Kirkenes. Venner og naboer nektet å tro at den pensjonerte grenseinspektøren kunne ha jobbet for norsk etterretning.

Trine Hamran var en av få som visste mer. De siste årene var hun blitt en nær venn av Frode Berg, og sommeren 2017 hadde han betrodd seg om at han tok oppdrag for de hemmelige tjenestene. Han ville ut, men følte seg presset til å fortsette. Føringsoffiseren oppfordret ham til være «en god nordmann».

Her forteller Trine Hamran om sitt første møte med Frode Berg, og hvorfor hun har ønsket å skrive boka En god nordmann.

"Frode og jeg

I september 2008 traff jeg Frode Berg for første gang. Det var på den lille øya Varlamasaari på russisk side av Pasvikelva, der det var 15-årsfeiring for naturreservatet Pasvik Zapovednik. Jeg var på jobb for NRK i Finnmark og intervjuet en av ildsjelene bak naturreservatet, russiske Olga Makarova. «Fuglene vet ikke at det går en grense på kartet. De slår seg ned der det er best. Derfor er det så viktig at våre land samarbeider», sa hun poetisk i TV-reportasjen.

Jeg var ferdig med opptakene da jeg så en mann i grønn uniform med norsk flagg på skulderen. Han sto halvveis bak et observasjonstårn for fuglekikkere. I hånden holdt han en

supertynn mentolsigarett. «Du tar ikke deg selv mye høytidelig», flirte jeg mot ham og pekte på sigaretten. Det glimtet til i de blå øynene hans, og han lo. Jeg hadde rett. Frode Berg sto der og røykte en russisk damesigarett, og syntes bare det var moro å bli herjet litt med. 

Jeg hadde begynt å jobbe på NRK-kontoret i Kirkenes den sommeren. Det innebar ansvar for å dekke Nordvest-Russland i tillegg til Sør-Varanger kommune. Jeg hadde også jobbet i 7 Kirkenes en periode noen år tidligere, da for avisa Finnmarken. Så hadde jeg fått jobb i NRK og flyttet til Vadsø. Der traff jeg han som ble mannen min, Osvald. Nå bodde vi i Vadsø, og jeg ukependlet for å kunne jobbe i Kirkenes. Jeg snakket en del russisk og gikk på kveldskurs for å lære mer. For meg hadde Kirkenes lenge vært det mest interessante stedet i Norge å jobbe som journalist. Jeg satte pris på muligheten for å gjøre reportasjer i felt, og til å reise mer over grensen. Med disse interessene var jeg jo nødt til å treffe på Frode Berg, før eller siden, og nå skjedde det altså.

Ved Pasvikelva den høstdagen i 2008 kunne jeg ikke vite at Frode skulle komme til å bli en nær venn av meg.Og jeg kunne ikke ane at han parallelt med vårt vennskap skulle bli viklet inn i en etterretningsoperasjon og bli arrestert i Moskva, siktet for spionasje. Frode var bare en av mange interessante og hyggelige mennesker som jeg traff gjennom jobben min. Men han hadde denne utadvendte personligheten, det gode humøret, og alltid en kommentar eller en spøk på lur. Han passet inn i det internasjonale miljøet i Kirkenes, og ute i felt.Der teller godt humør og handlekraft vel så mye som formaliteter og rangordener.

Da Frode Berg ble arrestert i Moskva, ble jeg stilt overfor et stort dilemma. Han hadde fortalt meg at han skulle dit på et oppdrag for norsk etterretning, men hva skulle jeg gjøre med denne informasjonen? Jeg ville hjelpe Frode, og ønsket at de ansvarlige skulle gjøre alt de maktet for å hjelpe ham. Etter hvert ønsket jeg også en offentlig debatt om hvordan norsk etterretningstjeneste fungerer. De opererer med et strengt hemmelighold som forutsetter en høy grad av tillit fra oss, borgerne de er satt til å passe på. Det stiller store krav til deres integritet. Da Dagbladet tok kontakt vinteren 2018 og jeg etter hvert ga et intervju til avisa, fortalte jeg at dette var mine motiver for å fortelle historien offentlig. Da hadde jeg lenge vurdert om det var riktig å gå ut med det jeg visste. Da jeg siden ble kontaktet av Gyldendal med spørsmål om å skrive en bok om denne saken, måtte jeg også tenke meg grundig om. Frode, som satt innelåst i Lefortovo, var – og er – en nær venn. Jeg tror mer åpenhet om denne saken er av det gode. Jeg mener at vi trenger å forstå hva som skjedde, og har valgt å bidra til dette ved å fortelle historien om Frode fra mitt ståsted. Dette er i samråd med Frodes advokater, og Frode selv og hans nærmeste familie er innforstått med dette. Jeg har møtt mye goodwill blant Frodes venner og bekjente som har bidratt til denne boken. Vi er mange som tror at det å snakke om saken vil hjelpe Frode.Og at vi trenger å diskutere hva vi forventer av våre hemmelige tjenester og øvrige myndigheter i denne typen situasjoner.

Jeg skriver altså denne boka med utgangspunkt både som venn og journalist. Som venn vil jeg fortelle hvem Frode er. De som bare har hørt om ham gjennom media, kjenner ham kun som en mann i et bur. Som journalist vil jeg prøve å forstå hva som skjedde, og om det har skjedd noe kritikkverdig. Det er det ikke enkelt å ta rede på i denne saken, for makthaverne vi her snakker om, har gode muligheter til å skjule eventuelle feilgrep eller overgrep. Frode fortalte at han følte seg presset til å være «en god nordmann», og at han ble overbevist om at det han skulle gjøre ikke var farlig. Etterpå sto hans oppdragsgiver tilsynelatende uten virkemidler til å hjelpe ham da han ble tatt."

(Hentet fra bokens innledning.)

En-god-nordmann

Relaterte artikler

Den russiske mafiaen

Den russiske mafiaen

I nesten 30 år har Mark Galeotti samlet stoff til denne boken om Russlands fryktede underverden, om voldsmenn som...
Vin til julematen

Vin til julematen

Vin til ribbe, and, torsk eller gravlaks? I Mat & vin til folket får du vintipsene som gjør julens matopplevelser...
Håndplukk

Håndplukk

Kristin Helene Randulff Nielsen og Magnus Slagsvold Støre om de spiselige vekstene rundt deg i naturen
Rågodt

Rågodt

Tiril Refsum forteller deg hvordan du kan spise kake til frokost.
Ekstremismens opphav

Ekstremismens opphav

Den saudiske wahhabismen har radikalisert islam overalt, skriver tidligere ambassadør Carl Schiøtz Wibye.