Sosial tvang skaper engasjerte studenter

Det sosiale er viktig for å få studentene engasjerte, mener professor og Gyldendal Akademisk-forfatter Aksel Tjora. Selv tyr han til sosial tvang for å engasjere.

Foto: NTB, Leikny H. Skjærseth

- Mitt ansvar er selvfølgelig i hovedsak faglig. At de lykkes og får tatt eksamen. Men jeg vet jo inderlig godt at hvis de har det bra sosialt, hvis de ikke går og føler på ensomhet, så gjør de det mye bedre, de har det hyggeligere og de blir mer engasjerte. Det er en kobling der.

Professor i sosiologi ved NTNU, Aksel Tjora, er brennende opptatt av fellesskap. Han slet selv med det sosiale i studietiden, og var med egne ord «sinnsykt mye alene det første semesteret». Tjora vet derfor godt hvordan det føles å ikke ha et sosialt nettverk som fersk student i en ny by.

Legg til rette for det sosiale

Teams og Zoom er ikke gode steder for å skaffe nye venner, ifølge Tjora. Han mener det betyr mye at sosiale arenaer for studentene åpnes mer og mer opp igjen etter pandemien, men opplever at det er vanskelig for mange studenter å bli med på arrangementer som utelukkende er sosiale.

- Hvis det ikke er noe faglig som skal skje, hva skal man gjøre da? Hvem skal man snakke med, og hva skal man snakke om? Det kan være en bøyg for mange studenter. Jeg er opptatt av å skape møteplasser og arrangementer som både er faglige og sosiale. Slik at det faglige er grunnen til at du drar dit, men når du først er der, så er det det sosiale som egentlig er i høysetet.

Sosiologifestivalen, som Tjora har arrangert siden 2014, er et slikt arrangement. 

- Sosiologifestivalen er en hel dag med debatter, presentasjoner, quiz, litt musikk og veldig mye sosialt. Festivalen har program, men med mange muligheter til å være sosiale. På festivalen møtes alt fra førsteårsstudenter til professorer. Det er viktig at studentene ikke er redde for å snakke med deg. Vi som undervisere er helt vanlige mennesker som liker å prate om alle mulige ting og ta oss en øl.

Festivalsjefen poengterer at det ikke er så viktig om et sosialt arrangement er en dag eller fem, det viktigste er at det blir arrangert.

- Har du snakket med en person på et slikt arrangement, så er terskelen for å snakke med vedkommende når du møter ham tilfeldig på campus eller i forelesningssalen mye lavere. Så det å tvinge folk sammen i en slik anledning, kan være gunstig utover selve anledningen.

Remote
"Jeg er opptatt av å skape møteplasser og arrangementer som både er faglige og sosiale. Slik at det faglige er grunnen til at du drar dit, men når du først er der, så er det det sosiale som egentlig er i høysetet."
Aksel Tjora. Foto: Viktor Kleive

Senk terskelen

Å bake sosialt fellesskap inn i det faglige er ikke det eneste trikset Tjora bruker for å engasjere studentene sine. Bruk av små grupper er et annet.

- Om jeg får med 1/5 av studentene til å ta ordet og være med, føler jeg at jeg har lykkes. Du får ikke med alle. Løsningen for å engasjere er små grupper, det vi har kalt seminargrupper, med 12–15 studenter. Vi har 80 % krav til oppmøte, så da må de delta på 80 % av seminarene og siden gruppene er så små må alle bidra. Da må studentene selv dele opp i mindre grupper på seminarene, slik at tre eller fire studenter jobber sammen og diskuterer temaer underveis.

Til slutt har Tjora et enkelt, men godt tips til andre forelesere: Senk terskelen for å delta som student. Det er viktig at studentene føler at de kan bidra med ting.

- Jeg har mange forelesninger der jeg tar innspill fra studentene. Jeg bruker tavla, slik at ikke alt er lagt opp til et PowerPoint-show fra min side. Det senker terskelen for å være med å samtale. Da kan det komme opp eksempler som jeg ikke har tenkt på, og da blir det mye morsommere, mer levende og engasjerende for alle, tenker jeg.

Om forfatteren

Aksel Tjora

Aksel Tjora

Aksel Tjora er professor i sosiologi ved NTNU og leder for Sosiologisk Poliklinikk i Trondheim.

Han har formidlet kvalitative forskningsmetoder til utallige studenter og forskere gjennom mange år og er aktiv som forsker innenfor studier av sosial interaksjon i tilknytning til organisasjon, teknologi, helse og medisin, kultur, nærmiljø og offentlige rom.

Utgivelser

Relaterte artikler

Pandemi og makroøkonomi

Pandemi og makroøkonomi

Vårens pandemi har både kommet som et sjokk på landenes økonomier og på makroøkonomer som prøver å forstå og...
Å leve med usikkerhet

Å leve med usikkerhet

Når barn nå skal tilbake i barnehage og skole, utfordres vårt behov for kontroll. Men for at dugnaden skal virke er...