Politikkutforming i velferdsstaten har de siste tiårene dreid seg om å formulere ambisiøse mål for styrking av individuelle rettigheter, mens fellesskapsverdiene i samfunnet er svekket. Kommunale tjenester har også blitt mer bundet av sentralstyring enn tidligere. Slik har sosialarbeideres profesjonelle autonomi blitt utfordret fra flere hold.
Forfatterne drøfter denne utviklingen. De spør om sosialt arbeid blir redusert til nøytralt kunnskapsarbeid som kun skal assistere den enkeltes livsmestring. Blir sosialarbeidere i større grad stående alene med ansvaret for klientene, uten støtte i kunnskap om at individuelle problemer også handler om sosiale vilkår som fattigdom, arbeidsløshet og utstøting? Og hvilke konsekvenser har mer bruk av evidensbaserte programmer og fastsatte prosedyrer for utøvelse av skjønn og for å ta moralske hensyn i møte med andre mennesker?
Boken ønsker å bidra til en kritisk bevissthet om maktens føringer for sosialt arbeid. For at livsviktige verdier i velferdsstaten ikke skal gå tapt, må «det sosiale» i sosialt arbeid bevares.
"Ett av målene med boka er også å oppmuntre til økt kritisk bevissthet, om hvordan man som «velferdsstatens agent» påvirkes både direkte og indirekte av de rådende styrings- og kunnskapsformer. Forfatterne tør å problematisere det som av mange tas for gitt i dag, og utfordrer dagens faglige og politiske paradigmer på en god og spennende måte." Les hele anmeldelsen på Forebygging.no
