Fra konkretisering av en idé til arbeidet med manus

Oppfølging underveis

Det er viktig å finne fram til en samarbeidsform som er tilpasset dine behov som forfatter. Noen forfattere trenger tidspress for å levere, andre jobber best uten frister. Noen forfattere vil gjerne at forlaget kommenterer manuset kapittelvis, mens andre heller ønsker en samlet tilbakemelding til slutt. Noen trenger hjelp i selve skriveprosessen, andre til å sette opp en disposisjon. Andre igjen behøver assistanse av mer teknisk art.

Uansett hva slags oppfølging du ønsker, vil vi gjøre vårt beste for å imøtekomme behovet ditt, og vi anbefaler at det ikke går for lang tid mellom hver gang du har kontakt med forlaget i skriveperioden.

Strukturering av stoffet

Finnes det noen tips som kan lette selve skriveprosessen? Vår generelle anbefaling lyder: Jo flere valg som tas på et tidlig stadium i skriveprosessen, desto mer kan du konsentrere deg om «hva du skal skrive om» heller enn «hvordan skal du skrive om det». Vi ser det som en av våre primære oppgaver å hjelpe deg til foreta valg knyttet til strukturering, målgruppe, språk og lengde.

Innholdsmessig

For de fleste forfattere er det svært nyttig å jobbe grundig med struktureringen av manus. Da er det lurt å tenke gjennom:

  • Hvilke temaer skal med i boken?
  • Skal temaet behandles i et eget kapittel, i en egen del, i et avsnitt eller som en del av et kapittel?
  • Hvilke konsekvenser får det for helheten at jeg behandler nettopp dette temaet i dette kapittelet? Kan temaet like gjerne behandles et annet sted i boken?
  • Hvorfor må dette temaet være med i boken?
  • Er tema og argumentasjon hentet fra egen eller fra andres forskning? Kilder må alltid oppgis enten de refereres direkte i teksten, som fotnoter eller som sluttnoter.

Innholdslister

En foreløpig disposisjon av manus gjør det lettere å tenke bokens helhet fra første dag. Slike disposisjoner er bare veiledende til å begynne med, og må selvsagt revideres underveis.

Når en disposisjon begynner å materialisere seg i deler, kapitler og overskrifter, er det svært nyttig å lære seg hvordan innholdslister lages i Word. På side  23 har vi laget en instruks som skritt for skritt viser deg hvordan du kan gjøre det. Ta kontakt hvis du ikke får det til på egen hånd, for denne funksjonen er av uvurderlig verdi for deg under arbeidet med manuset.

Hvem skriver du for?

Hvem du skriver for, må styre både språk, innhold og valg av faglig nivå eller kompleksitet. Hvem du skriver for, bør derfor avklares så tidlig som mulig. Husk at hvis du favner for vidt, kan du risikere ikke å nå noen.

Å definere målgruppe og hvordan boken kan tilpasses denne, er viktige avklaringer som du må gjøre i samarbeid med forlaget på et så tidlig stadium som mulig.

Hva er en god tittel?

Det finnes ikke noe standardsvar på dette spørsmålet, men helt generelt kan det sies at det er en fordel at tittelen ikke er for lang og innfløkt. Fagbøker bør som hovedregel ha en informativ tittel, det vil si en tittel som sier noe om hvilket fagområde eller hvilket tema boken dekker. Når det er sagt, er det likevel greit å påpeke at ingen bok selger på tittelen alene. Men det er åpenbart at kortere titler er enklere å huske enn lange. Dessuten blir omslaget rent utseendemessig oftest mer harmonisk hvis tittelen ikke er for lang.

Hvordan sitere og referere?

«Æres den som æres bør», gjelder også i fagbøker. Kildehenvisning er nødvendig ved

  • direkte sitat
  • gjengivelse av en annens standpunkt
  • bruk av en annens argumentasjon
  • bruk av en annens analogi, saksopplysning eller eksempel

Du kan oppgi kildene på ulike måter. Det viktigste er at du er konsekvent, og vi foreslår at du bruker ett av de følgende alternativene:

  • direkte i teksten i parentes, for eksempel (Stigen 1984)
  • i fotnote eller sluttnote, for eksempel

Sidereferanse bør som hovedregel være med i en kildehenvisning så sant ikke hele boken danner utgangspunkt for din gjengivelse. Sidereferanser oppgis på følgende måte: (Stigen 1984: 56) eller (Thuren 2001, s. 21). Refereres det fra flere verk, settes kildene alfabetisk eller kronologisk med komma mellom, for eksempel (Stigen 1984: 35, Thuren 2001: 45). 

Sitater

Korte sitater gjengis i den løpende teksten og markeres med anførselstegn (« »), mens lengre sitater (mer enn 40 ord eller tre linjer) skilles ut som et eget avsnitt, ofte med innrykk og mindre skrift og uten anførselstegn slik:

Et sitat er en ordrett gjengivelse av noe som er sagt eller skrevet. Denne artikkelen handler først og fremst om skriftlige sitater. Ved å gjøre oppmerksom på at en siterer, viser en at en respekterer eiendomsretten til resultater, meninger, formuleringer og så videre. Denne eiendomsretten er til en viss grad fastlagt i lov om opphavsrett til åndsverk (Gundersen red. 2001: 299–300)

Sluttnoter og fotnoter

Både sluttnoter og fotnoter kan benyttes når du vil:

  • oppgi en referanse
  • komme med utfyllende kommentarer til teksten eller med noe som bryter med framstillingen
  • si noe mer om hva du baserer teksten på

Bruker du fotnotefunksjonen i Word (sett inn + fotnote), plasseres fotnoteteksten nederst på den siden der fotnotetegnet er plassert automatisk. Hvis du bruker sluttnotefunksjonen, kommer sluttnoteteksten automatisk bakerst i manuset. Dersom du har mye informasjon i notene dine, vil vi anbefale at du bruker fotnoter. Er det bare referanser i notene dine, foreslår vi at du bruker sluttnoter.

Også for noter er det viktig at du respekterer reglene for kildehenvisning. Samtidig vil vi minne om at en tekst fylt av mange sitater, henvisninger og noter kan gå på bekostning av egne resonnementer, holdninger, standpunkter og argumentasjon. Vi oppfordrer deg derfor til å finne en god balanse mellom eget og andres syn, slik at ditt bidrag ikke går tapt i myldret av sitater og henvisninger.

Litteraturliste

I de aller fleste fagbøker er det aktuelt å ha med en litteraturliste. En slik liste kan inneholde referanselitteratur (kilder), fordypende/utfyllende litteratur eller en blanding av begge deler. Litteraturlister kan settes opp på flere måter. Innen samfunnsvitenskap er det såkalte Harvard-systemet vanlig, mens Vancouver-systemet er vanligst i naturvitenskap. En variant av en av dem kan også brukes. Det viktigste for oss er at du er konsekvent. Uansett hvilket system som velges, må litteraturlisten inneholde forfatter(e), utgivelsesår, bok- eller artikkeltittel, utgivelsessted og utgiver (forlag). Veiledning og eksempler finner du på vår hjemmeside.

Videre lesning

Skulle du ønske å sette deg mer inn i de ulike temaene, foreslår vi følgende bøker:

  • Gundersen, Dag (red.) (2001): Språkvett. Skriveregler, grammatikk og språklige råd fra a til å. Oslo: Kunnskapsforlaget.
  • Lie, Sissel og Ingfrid Thowsen (red.) (2000): Fagskriving som dialog. Oslo: Gyldendal Akademisk.
  • Vinje, Finn-Erik (2004): Skriveregler. Oslo: Aschehoug.

Tips og råd av teknisk karakter

Som forfatter er ditt viktigste fokus det faglige. Teknikk skal bare være til hjelp og aldri føles som en tvangstrøye. Forlaget har spisskompetanse på dette området, og vi stiller ingen krav om avanserte dataferdigheter til våre forfattere. Når vi allikevel har valgt å samle noen få tips og råd av teknisk karakter, er det fordi vi tror at mange forfattere kan ha god nytte av å lære seg dette. 

Om å lage innholdsfortegnelser

Som tidligere nevnt finnes det en funksjon i Word for å lage innholdsfortegnelse. For å bruke denne funksjonen må du først definere overskriftsnivåer.

Gyldendal har utviklet «maler» som blant annet inneholder overskriftsnivåer og forskjellige typer tekst (brødtekst, sitater, tabeller, rammer osv.). Den enkleste inneholder bare de nødvendige overskriftsnivåer og vanlig tekst (brødtekst). Bruk av en slik enkel mal gjør det mulig å generere (lage) innholdsfortegnelser underveis i skrivingen, noe som er et godt verktøy for å sjekke strukturen i manus.

Vi kan også gi veiledning i andre, mer avanserte funksjoner, men ønsker primært at du gjør det så enkelt som mulig – grafiske «finurligheter» virker ofte bare kompliserende i den videre prosessen.

Når du vil generere en innholdsfortegnelse, plasserer du markøren der hvor du ønsker å plassere innholdsfortegnelsen. Deretter velger du «Sett inn»/«Stikkordregister og tabeller»/«Innholdsfortegnelse». Du kan velge hvor mange overskriftsnivåer du ønsker å ha med, og om du vil ha med sidetall. Velg formatet «Fra mal» og trykk OK. Du kan generere nye innholdsfortegnelser når du føler behov for det.

Førsteutkast

Forlagsredaktør og konsulent

Når du anser at manuset er ferdig, leverer du et førsteutkast til forlaget. Førsteutkastet bør være fullstendig i den forstand at litteraturliste og referanser er med. Det er vanlig å levere førsteutkastet som vedlegg til e-post eller ved filoverføring hvis det er større filer. 

Førsteutkastet vil bli grundig lest av forlagsredaktøren og ofte også av en konsulent. Vi bruker ulike typer konsulenter avhengig av hva slags bok det er snakk om. Fagkonsulenter vurderer og gir tilbakemelding på det faglige innholdet (fagfellevurdering). Undervisere brukes som konsulenter hvis det er snakk om en et læreverk eller en pensumbok som trenger målgruppetilpasning. «Kritisk leser»-konsulenter brukes når det er behov for å se på de rene formidlingsmessige sidene ved manuset. Det er i utgangspunktet forlaget som har ansvar for å vurdere behovet for konsulenter og å velge hvilken eller hvilke konsulenter som skal brukes. Vi vil diskutere behovet for konsulentbistand med deg, og i fellesskap finne fram til den type konsulent som vil være mest formålstjenlig. Det er ikke uvanlig at forfatter er anonym for konsulent og konsulent er anonym for forfatter. Dette praktiseres for å sikre at tilbakemeldingen ikke blir preget av personlige forhold.

Gjennomgang av førsteutkast

Hva vil forlagsredaktøren og eventuelt konsulenten legge vekt på i sin gjennomgang av førsteutkastet? Det kan variere med fagområde, men det er ikke uvanlig at følgende faktorer vektlegges:

  • Har manuset en god oppbygning eller bør noen av temaene flyttes eller kuttes?
  • Er alle vesentlige temaer med?
  • Er stoffet presentert på en slik måte at lesergruppen har mulighet til å «henge med»?
  • Er nødvendige begreper definert, og blir de brukt i samsvar med de angitte definisjonene?
  • Er nødvendige kilder oppgitt? Har forfatteren vært nøye i sine kildehenvisninger og utøvd god sitatskikk?
  • I hvilken grad er forfatteren kritisk til egne kjepphester? Blir det påpekt når det er kontrovers/uenighet om en sak?
  • Er påstander og spørsmål som legges fram i teksten, tydelig nok formulert? Og forholder tekstens enkeltdeler seg til disse påstandene/spørsmålene?

En siste bearbeiding fra forfatterens side

Etter at førsteutkastet er gjennomgått av forlagsredaktør/konsulent, blir kommentarer og forslag til endringer forelagt forfatteren. En siste bearbeiding fra din side vil da stå på programmet. Når det er klarlagt hvor mye som gjenstår og hva som er realistisk å få til, må endelig framdriftsplan lages og utgivelsesdato bestemmes. Da er det også naturlig at forlaget kontakter en omslagsdesigner, bestemmer endelig layout og skriver forslag til baksidetekst og markedsmateriell.

Etter en siste gjennomgang leveres ferdig manus til forlaget, der det klargjøres både språklig, teknisk og produksjonsmessig.