Boken har sterke selvbiografiske undertoner. Over Avikbotn innerst i Avikfjord hersker disponent Nok Gulliksen – den øverste nest etter vår herre – med jernhånd. Likevel møter kapitalisten motstand, ikke bare i stedets arbeiderforening, men i datteren Livia, som er like klok som hun er uskjønn. Det vokser frem et vennskap mellom Livia og det aldrende innflytterekteparet Hannah og Lothar, med pleiesønnen Tom. Den inntrykksvare gutten ser både skjønnheten og grusomheten som rommes i dette lille samfunnet – en verden i miniatyr. Når far Lothar dør, er det som om den gamle tiden dør med ham, og med sitt innadvendte kunstnersinn har han selv vært med og bane veien for den nye; for det lyse og det sterke i den.
