Gauphosta

«Døkk hatte eti grønnsaken. Døkk har bærre søtti utafor Esson og sylta opp magafettet. Satanista kom uinvitert på middag og satte seg i den bæste stolen og tok det møreste stykket tå æljen. Ingen protesterte. Ei tøs spredde fitta i satanistkjerra og hu gjekk fri. Benskjøre små drittunger. Du er dæskøtten meg den verste. Dom kverka katta di og å gjorde du? Ittno.»

«Motbydelig sekser ... Gauphosta er såpass utenfor normen at jeg først ikke visste hvordan jeg skulle reagere. Etter to lesninger elsker jeg den."
Bjørn Hatterud, Hamar Arbeiderblad

"Råbra debutroman om ungdoms råskap skrevet på hedensk hedmarksdialekt. En original generasjonsroman om tristheten og jævelskapen i et samfunn som knaker.
Fytterakkern, for et realistisk talent!"
Stein Roll, Adresseavisen

"Bergems roman er rabiat og fæl, men den er også enkelt og godt fortalt. Forfatteren har et skarpt blikk for maktspillet mellom ungdommene, enten det gjelder krypingen og smiskingen, eller brutaliteten og råskapen."
Atle Christiansen, Aftenposten

"Romanen føyer seg inn i en tradisjon der overdrivelser tas i bruk som litterært virkemiddel, i dette tilfellet kjennetegnet ved mørk svart humor og dyrking av det vonde og fæle. I norsk sammenheng er det nærliggende å tenke at Bergem har hatt glede av å lese Stig Sæterbakken.
I likhet med mesteren fra Lillehammer, er Bergem en språksikker forfatter som midt i, eller kanskje takket være, den kullsvarte tilværelsen han skildrer, disker opp med flere minneverdige setninger: «Kinnbena sto ut som påler i et tryne tå mjøl. » Eller: «Han var bikkje i sjelen.»"
Gabriel Michael Vosgraff Moro, VG