Nullingen av Paul Abel

Nordvestlandet, midten av det 21. århundret: Norge har som den eneste nasjonen i verden lyktes i å bygge et nettverk av dyp, kollektiv bevissthet blant sine innbyggere. Et atomtykt lag av grafén utenpå hjernebarken, også kalt Sjalken, lar deg oppleve fremmede steder, kjenne lukter, sanse mennesker som ikke er der.

Marinbiologen Paul Abel hater fremskrittet og sverger fremdeles til den gammeldagse, håndholdte Sjalken. Da Norge utsettes for et statskupp utført av det øko-politiske partiet Pan-etisk forbund, er han blant de få som unngår å bli hjernevasket.
Snart befinner han seg i en knøttliten leilighet i Fortettingen, på bunnen av et hierarki bygget på ideen om verdens-altet. Hans kone Astrid er forvandlet til en av statens mest betrodde tjenere, evig tro mot Pan.
Alt dette akter Paul å gjøre noe med.

Nullingen av Paul Abel er en roman om å finne sin plass i økosystemet, om kjærlighet, tro og skepsis, og den uovervinnelige kraften i dansefilmer fra 80-tallet.

Anmelderne mener:

«Nullingen av Paul Abel» er en imponerende, fantasirik, språklig oppfinnsom og underholdende roman om blind tro versus sunn skepsis, fornuft versus følelser, forførelse versus overbevisning, og om et offentlig drømmespråk og den falske forestillingen om et selv, foruten ymse tankevekkende filosofiske refleksjoner - en på alle måter fascinerende roman.»
Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad

«Bjørn Vatne har skrevet en urovekkende fortelling som kobler to av samtidas største trusler mot menneskeheten: Forurensing og overvåking [...] Som framtidsvisjon er boka et medrivende litterært bidrag til å synliggjøre disse farene - før det er for seint."
Fredrik Wandrup, Dagbladet

«Bjørn Vatnes andre roman er underholdende, smart og full av eggende tanker. Man skal ikke lese langt i Bjørn Vatnes andre roman før man kjenner på begeistringen over å ha kommet over noe som er skikkelig bra. Et snedig plott, formuleringsstyrke og imaginasjonskraft gjør Nullingen av Paul Abel til en ekte pageturner, en pageturner med noe vesentlig på hjertet.»
Anne Merethe Prinos, Aftenposten

«Velskrevet og skremmende.»