Søk
Stor roman om Henry Rinnan.
Rasende lys forteller historien om Norgeshistoriens største forræder sett fra innsiden av hans sinn. Romanen utforsker Henry Oliver Rinnans reise fra arbeiderklassegutt via bilselger, til Gestapos viktigste mann i Norge. Rinnan var infiltratøren som forrådte sitt land og sendte mer enn tusen nordmenn til konsentrasjonsleirene i Tyskland. Innenfor Gestapo bygget Rinnan opp en slagkraftig norsk enhet av unge menn og kvinner som brøt opp motstandsbevegelsen, avhørte, torturerte og drepte egne landsmenn for å fremme okkupasjonsmaktens kontroll over det norske folk.
Med sin særegne evne til å borre i menneskets mørke, tegner Nikolaj Frobenius et portrett av en forræder – men også av en sjarmerende kremmer og familiefar som forsøker å begrunne sine valg i tilværelsen. Med bruk av fiksjonens muligheter, sirkler Frobenius inn en ondskap det er vanskelig å forklare rasjonelt. Når portrettet av Rinnan er ferdig tegnet, er han likevel ikke fullt ut forstått. Derfor er han også vanskelig å glemme.
Rasende god roman om en landssvikers skamplett mot vårt land. (...) Nikolaj Frobenius har dokumentariske evner til å fange opp det som oftest blir oversett når en landssviker dokumenteres mellom permene.
Simen Ingemundsen, Randaberg24
(...) gir med sin litterære friheter en dypere forståelse av Rinnan, som ikke en dokumentarbok evner. (...) Romanen har et dramatisk løp som i en spenningsroman, forfatteren har litterær regi over utviklingen i Rinnan og de økende grusomhetene, torturen, den daglige bruken av metamfetamin, søvnløsheten og de paranoide trekkene - som gir boken en nifs sidevendereffekt.
Stein Roll, AdressaStore deler av romanen er spennende og opprørende lesning. Jeg liker også grepet med de innskutte utdragene fra rettssaken og dommen. (...) Nikolaj Frobenius har skrevet et spennende portrett ikke bare av torturisten og landets farligste angiver Henry Rinnan, men av et helt miljø i Trøndelag.
Turid Larsen, DagsavisenFrobenius’ suksess som manusforfattar for film (bl.a. «Insomnia») kan merkast i romanen, der han skriv på ein scenisk, handlingsorientert og poengtert måte. Det gir teksten framdrift og driv og får bileta til å stå levande fram for lesaren. Særleg replikkvekslingane er velskrivne i så måte, og i enkelte tilfelle kan ein kjenna dirringa av spenning av det som står på spel mellom dei involverte.
Leif Tore Sædberg, Stavanger Aftenblad