Rebekka sørger over søsteren Marions død - de er begge adoptert fra Korea, og vet ingenting om hvem mødrene deres var. Hun bestemmer seg for å lete etter røttene sine. I Korea møter hun I-Sook, som bærer på en mørk og uforløst historie. Og hun møter «komfort-kvinnene», unge jenter som ble holdt fanget og misbrukt av japanske soldater under krigen, og som ble utstøtt av sine egne da de senere kom tilbake til Korea.
Menneskene i denne romanen stiller seg selv spørsmålet: Hvem kunne jeg ha blitt om alt hadde vært annerledes? Det er en fortelling om hvordan minner blir glemt og hva som skjer når man velger å huske.
Romanen Si at vi har hele dagen er en historie om mødre, søstre og døtre. Og om det å høre til.
Anmelderne mener:
"Det har blitt en vakker og lettlest bok til ettertanke."
Eva Nyhaug, Moss Avis
"en velmodulert, øm, medrykkende historie som det går an å tro på"
Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad
"Hun har valgt en ganske lett språkdrakt til å formidle det følelsesfylte stoffet, og det er denne tonen som gjør «Si at vi har hele dagen» til fin og sterk lesning. For med et stoff som handler så mye om død og tap, om å miste og ikke finne tilbake, er det enkelheten og lettheten i stilen som redder prosjektet hennes. Det virker direkte og rett på sak, samtidig som det gir rom for det nyanserte og stemningsrike i all sin omskiftelighet. Og dette formvalget er noe av det som bidrar til å gjøre romanen til en svært vellykket debut."
Geir Vestad, Hamar Arbeiderblad
