Se for deg at du kommer inn i et møterom på jobb. Før noen har sagt noe, har du allerede en forventning om hvor fritt du kan snakke. Noen menneskemøter inviterer til åpenhet. Der tør du å stille spørsmål, være uenig og innrømme usikkerhet. Andre ganger blir du mer varsom, mer strategisk og mer opptatt av hvordan det du sier vil bli tatt imot.
Forskjellen ligger i psykologisk trygghet – et av arbeidslivets mest omtalte begreper. Hva betyr det egentlig i praksis? Og er det så viktig som mange skal ha det til?
Hvorfor er psykologisk trygghet viktig?
Det er ikke uten grunn at interessen for psykologisk trygghet har økt. Få andre mellommenneskelige faktorer har vist seg så avgjørende for samarbeid, læring, trivsel, innovasjon og prestasjon.
Organisasjoner som lykkes, er ikke nødvendigvis de som har flest eksperter, men de som klarer å skape miljøer der folk faktisk bruker kompetansen sin sammen. Det blir stadig viktigere i en tid preget av kompleksitet, endring og usikkerhet. Vi trenger ikke bare medarbeidere som gjør som de får beskjed om, men som tenker selv, deler kunnskap og lærer sammen. Til det trengs psykologisk trygghet.
Men når et begrep blir populært, oppstår det også misforståelser. Da risikerer vi ikke bare å bomme i arbeidet med å bygge trygghet, men også å skape nye problemer. Skal vi utnytte potensialet i tryggheten, trenger vi en felles forståelse av både hva psykologisk trygghet er – og hva det ikke er.
Hva er psykologisk trygghet?
Psykologisk trygghet er opplevelsen av at arbeidsmiljøet er trygt for mellommenneskelig risikotaking. Slike risikovurderinger gjør vi hele tiden på jobb: Kan jeg si dette? Hvordan vil de reagere? Vil jeg bli avvist?
Når en opplever psykologisk trygghet, blir det lettere å stille spørsmål, ytre meninger, dele feil og vise forskjeller. Det handler ikke først og fremst om hva du faktisk gjør, men om hvor trygt det oppleves å gjøre det. Psykologisk trygghet er et rom der du kjenner at du kan bidra med ditt, fordi du forventer å bli møtt på en velment måte.
Uten tryggheten holder folk mer igjen og bruker mer energi på å beskytte seg selv. Da går oppmerksomheten lettere til fasade og selvbeskyttelse enn til oppgaven. Men psykologisk trygghet er ikke en unnskyldning for å unngå det ukomfortable. Tvert imot: hver gang vi lar være å si det vi mener eller vise usikkerhet, kan terskelen bli høyere neste gang.
