Fordi det er skambelagt å streve i denne perioden, skjuler mange kvinner hvor vanskelig de egentlig har det. Det kan derfor være utfordrende både for helsepersonell og kvinnens familie å se hvem som sliter psykisk etter fødselen (Eberhard-Gran mfl., 2014).
Det har lenge vært diskutert om norske kvinner skal rutinemessig screenes for depresjon og angst. I noen kommuner eller bydeler gjøres dette for alle, noen steder gjøres det på indikasjon, mens andre ikke gjør det i det hele tatt.
I retningslinjene for helsestasjonstjenesten er det en sterk anbefaling om at foreldre bør få spørsmål om egen psykisk helse og trivsel etter fødsel (Helsedirektoratet, 2017), og i retningslinjer for svangerskapsoppfølgingen (Helsedirektoratet, 2018) bemerkes det at: «Gravide bør få spørsmål om de nå eller tidligere har opplevd nedstemthet, depresjon eller andre psykiske helseproblemer. Helsepersonell kan konsultere psykisk helsetjeneste i kommunen eller henvise videre ved behov.» Videre står det: «Jordmor og/eller fastlege bør identifisere gravide med risiko for angst, depresjon og psykiske helseproblemer. Gravide som har eller har hatt alvorlige psykiske lidelser, bør vurderes av allmennlege og som eventuelt konsulterer psykisk helsetjeneste i kommunen eller henviser til spesialisthelsetjenesten.»
Det at kvinner spørres om dette rutinemessig innebærer en trygghet for det ufødte og nyfødte barnet og foreldrene. Rutinemessige spørsmål er også viktig for å normalisere og synliggjøre at det å streve er vanlig, og gjennom det også ta bort noe av skammen.
