Heksen

Når fireårige Linnea forsvinner fra en gård rett utenfor Fjällbacka, vekkes onde minner til live. Tretti år tidligere forsvant fire år gamle Stella fra den samme gården, og to tretten år gamle jenter ble anklaget. Domstolen fant dem skyldige, men på grunn av sin unge alder slapp de fengsel. Den ene av dem har siden levd et stille liv i Fjällbacka. Den andre er tilbake for første gang siden hendelsen, nå som berømt skuespiller.

Innbyggerne i Fjällbacka stiller opp i manngard for å lete etter Linnea, og til slutt finner de henne. Naken, ved nøyaktig samme skogstjern der den første jenta ble funnet.

Patrik Hedström og hans kollegaer spør seg om det kan være en sammenheng mellom de to drapene. De får Erica Falck, som allerede er i gang med en bok om den gamle saken, til å hjelpe seg. Etterforskningen river opp mange gamle sår i det lille samfunnet. Ryktene spres og innbyggernes redsel for det ukjente får fryktelige konsekvenser.

Heksen er Camilla Läckbergs tiende bok om Erica Falck og Patrik Hedström i Fjällbacka.

«Den siste halvdelen av boken er noe av det mest intense hun har skrevet og byr på handling som gjør det vanskelig for leseren å forbli uberørt. Heksen er en vellykket krimroman med både spenning og samfunnskritisk refleksjon og den tegner et mørkt tidsbilde av et Sverige som har mistet sin uskyld og slåss mot indre demoner.» Elin Brend Bjørhei, VG

«Eit verkeleg godt plott skal helst få lesarane til å «gå i baret», altså måtte innrømma et forfattaren har lura han trill rundt. Lenge. Heksen er ein slik krim. Slutten tok meg fullstendig på senga! Ikkje berre auka spenninga til eit fenomenalt nivå, eg opplevde løysinga som ei skikkeleg "aha-oppleving"» Bjarne Tveiten, Fædrelandsvennen

Frykten for det ukjente brenner sterkt i Camilla Läckbergs tiende krimroman.

Boken er bygget opp på samme vis som de andre bøkene i Fjällbacka-serien, men plotmessig overgår den mye av det Läckberg har skrevet tidligere.

Patrick og hans kollegaer må befatte seg med et tretti år gammelt barnedrap for å oppklare et nytt lokalt barnedødsfall. Sakene har flere likheter, og de to kvinnene som ble dømt for drapet på 1980-tallet kommer igjen i politiets søkelys. Erica, som jobber med en bok om det gamle drapet, bistår politiet i etterforskningen. Leseren serveres også en historie fra 1600-tallets Bohuslän, hvor jakten på hekser drev venner og familie fra hverandre.

Ydmykelse, fornedring og svik mot kvinner er en rød tråd gjennom Läckbergs bøker. Kvinnene i «Heksen» må slåss mot indre og ytre fiender i sin jakt på trygghet og stabilitet. Mange av dem opplever hjerteskjærende livsomveltninger som Läckberg skildrer så leseren kjenner det i hjertet. «Heksen» har en handling det tidvis gjør vondt å ta innover seg.

Boken viser at Läckberg vil mer enn å underholde, den er hennes mest politiske. Rasisme, flyktninger, mobbing og unges deling av bilder i sosiale medier er blant de høyaktuelle temaene hun skriver engasjert og innsiktsfullt om. De tre ulike tidsplanene fungerer som tematiske speilbilder som viser hvordan fordommer og heksejakt kan forblinde og ødelegge liv og lokalsamfunn.

Også denne gangen får vi skildringer av karakterenes privatliv og gjenkjennelige hverdagssituasjoner, samt nikk til forfatterens eget liv. Realismen er noe av styrken ved Läckbergs bøker, men av og til, som når det kommer til Mellbergs handlinger, vipper hun på grensen av det troverdige. Hun er glad i tydelige frempek og det gjør for eksempel Martins opplevelser forutsigbare. Det er også flere likelydende navn her.

Skildringene av Jessie og Sam er blant bokens beste deler. Litterært har Läckberg enda noe å gå på. Hun befatter seg fortsatt med klisjeer og plattheter, men språket er effektivt og det fungerer. Og innimellom glimter hun til, som i bokens prolog. For øvrig bemerkelsesverdig hvor mange av ofrene i Läckbergs bøker som blir funnet i, eller i tilknytning til, vann.

Med godt over 600 sider er «Heksen» den tykkeste boken i serien, men slik oppleves det ikke. Läckberg er en erfaren krimforfatter som vet hvordan man porsjonerer ut ledetråder, sidespor, spenning og vendepunkter slik at leseren drives effektivt fremover i historien.

Den siste halvdelen av boken er noe av det mest intense hun har skrevet og byr på handling som gjør det vanskelig for leseren å forbli uberørt. «Heksen» er en vellykket krimroman med både spenning og samfunnskritisk refleksjon og den tegner et mørkt tidsbilde av et Sverige som har mistet sin uskyld og slåss mot indre demoner. Elin Brend Bjørhei, VG

Solid krimhandverk av Läckberg

Flott plott, denne gongen inklusive politiske spark.

Fire år gamle Linnea blir sporlaust borte frå ein gard i nærleiken av Fjällbacka. Det vekker til live vonde minne. 30 år tidlegare forsvann fireåringen Stella frå same garden. To 13 år gamle jenter tilstod å ha tatt livet av Stella, men trekte etter ei tid tilståinga tilbake. Domstolen fann dei likevel skuldige, men dei var for unge til å bli sette i fengsel.

Etter omfattande søk blir Linnea funnen naken på same staden som Stella. Forfattaren Erica Falck og politimannen Patrik Hedström er for 10. gong radarparet som etterforskar saka. Dei spør seg, sjølvsagt, kan det vere noko som bind dei to drapa saman?

Läckberg legg inn ei forteljing om ein hekseprosess frå same distriktet i 1671/1672. Ein opprivande, grueleg prosess, som på grotesk vis syner korleis heksegalskapen den gongen demoniserte kvinner (og nokre få menn).

Eg har lese dei to første krimbøkene med duoen Falck og Hedström i sentrum. Denne boka er litt annleis. For det første er ho meir omfattande (650 sider). Kvinnesak spela også i dei tidlege bøkene ein viss rolle, men i denne boka er forfattaren hardare i klypa. Dessutan har det politiske blitt viktigare; til dømes rasisme, mobbing og svensk flyktningpolitikk. Uvettig bruk av såkalla «sosiale media», særleg blant unge, blir også kommentert.

Endringane eg nemner kan slå båe vegar, men i denne boka er verknaden positiv. Meiningsytringane er ein del av heilskapen, dei er integrerte, ikkje utanpåklistra. Personskildringane er også gode, men skildringa av ein av sjefane til Hedström, klossete Mellberg, blir for parodisk.

Ein god krim må alltid ha eit godt plot, eit handlingsmønster som skaper spenning og dessutan inviterer lesaren til å identifisere skurkane.

Eit verkeleg godt plott skal helst få lesarane til å «gå i baret», altså måtte innrømma et forfattaren har lura han trill rundt. Lenge.

«Heksen» er ein slik krim. Slutten tok meg fullstendig på senga! Ikkje berre auka spenninga til eit fenomenalt nivå, eg opplevde løysinga som ei skikkeleg «aha-oppleving».

Bjarne Tveiten, Fædrelandsvennen