Et tilfluktssted

M, en kvinne i opprør med seg selv, vandrer rundt i Paris’ solfylte gater og kommer over utstillingen til en berømt kunstner. Bildene slipper ikke taket i henne, selv ikke etter at hun er kommet hjem til den øde kystregionen der hun bor sammen med mannen sin. Tanken på bildene og kunstneren som har malt dem, fortsetter å uroe henne. Hun skriver derfor til ham og inviterer ham på besøk.

Dermed snus dagliglivet på hodet. Datteren til M vender tilbake til hjemstedet med kjæresten sin, samtidig som maleren dukker opp med en vakker, ung kvinne. I denne lukkede verdenen oppstår det snart gnisninger. Malerens stille, men demoniske tilstedeværelse skaper kaos i M. Etter hvert som hemmeligheter, allianser og lengsler kommer til syne, er hun tvunget til å velge mellom sine dypeste impulser: å innrette seg eller å gjøre opprør.

Romanen svever mellom fortid og nåtid, det gotiske og samtidige, fiksjon og virkelighet – og fortsetter å hjemsøke leseren lenge etter at boken er lest ferdig. Med Et tilfluktssted utforsker Rachel Cusk muligheten for at kunst både kan redde og ødelegge oss, og bekrefter at menneskets sjel kan slåss med de mørkeste demoner.

Rachel Cusk er en av Storbritannias og vår tids mest toneangivende forfattere, og hun har vært nominert til, og vunnet, en rekke priser for bøkene sine.

«Alle som har lese bøker av Rachel Cusk, veit at den kanadisk-britiske forfattaren er språkdyktig, stilsikker og skarpsynt nok til å gi lesaropplevingar som verkeleg lear på ting inni lesaren. Det blir nesten overflødig å nemna at også årets utgjeving er velskriven.»
Sofie Braut, Stavanger Aftenblad

«Cusks romaner er blitt en litterær attraksjon, både i den engelskspråklige verden og her til lands. Dere må bære over med meg, kjære lesere, for det åpenbare må sies: Jammen er hun spektakulær!» Carina Elisabeth Beddari, Morgenbladet

«Et tilfluktssted er en sylskarpt tenkt roman om kjønn, makt og privilegier, om kunst og kunstens potensial.» Anne Merethe K. Prinos, Aftenposten

«Rachel Cusk har ikke skrevet bedre. Det sier ikke lite. Det er ikke ofte jeg leser starten på en roman fire-fem ganger. I møte med Rachel Cusk siste korte roman Et tilfluktssted, om en middeladrende forfatters livskrise, har jeg ikke tall på hvor mange ganger jeg må stoppe opp, gå tilbake, lese på nytt, notere og reflektere. Jeg kan ikke huske sist jeg leste en roman som er så fortettet og med en slik svimlende dybde.»