Norsk 1–7

Slik jobber du med kritisk lesing i klasserommet

Det er aldri for tidlig å starte med kritisk tilnærming til tekst. – Selv 6-åringer kan diskutere ord som betyr det samme, men som likevel betyr litt forskjellige ting, sier Salto-forfatter Lisbeth Elvebakk.

Tekst: Sissel Fornes

Kritisk tilnærming til tekst har fått en større plass i norskfaget, og både kritisk lesing og kildekritikk vektlegges i læreplanen. Det som ligger til grunn, er at en tekst aldri er nøytral.

– En tekst er konstruert av noen som ønsker å oppnå noe. Hvem vil etterlate et inntrykk – og hva er det som ikke fortelles? Det viktige med kritisk lesing i skolen er derfor at det ruster barn og unge til å se at nøytralitet ikke finnes, verken i avisa, læreboka eller i sosiale medier. Heller ikke i deres egne tekster, sier Lisbeth Elvebakk.

Hun er forfatter på Salto 6 og forsker på arbeid med kritisk lesing ved OsloMet storbyuniversitet.

Elvebakk minner om at begrepene kritisk lesing og kildekritikk ikke er sidestilte. Å drive kildekritikk er en del av å lese kritisk, og handler om å vurdere kilden; se nærmere på hvem kilden er, når teksten er skrevet, og i hvilken kontekst.

– Derfor er også kildevurdering et bedre begrep enn kildekritikk. Det handler om å bedømme eller granske mer enn å være skeptisk eller kritisk i dagligdags forstand, sier hun.

Picture (5)
"Den kritiske tilnærmingen til tekst kommer ikke over natten, men er en treningssak."
Lisbeth Elvebakk

Sju innganger til å jobbe med kritisk lesing i klassen

1. Snakk om ord som betyr det samme

Hva er forskjellen på halvfull og halvtom, egentlig? Stor og diger? Glad og lykkelig? Sint og rasende? Pen og nydelig? Snill og grei? Farlig og skummel? Slike diskusjoner kan brukes allerede i de første skoleårene og kan være det første steget til å skape interesse og forståelse for nyansene i språket, og hvordan disse nyansene kan påvirke oss i en positiv eller negativ retning.

2. Les ulike tekster om samme tema

Arbeid med kritisk lesing kan være å arbeide med ulike versjoner av samme eventyr, eller å undersøke ulike avsendere av tekster som handler om samme tema. Hvordan opplever vi for eksempel en tekst om gaming skrevet av en 13 åring, og hvordan opplever vi den hvis den er skrevet av foreldre? Eller en gamingekspert?

Ulike tekster som handler om det samme er en fin inngangsport til å snakke om holdninger og ulike meninger - og hvordan dette kommer til syne i tekster. Hva er forskjellen på disse tekstene? Hvem er mest troverdig, og hvorfor? Er den ene teksten eldre enn den andre, hva har i så fall det å si? Elevene vil se at ingen tekster er nøytrale, men gjenspeiler perspektivet til den som skriver.

3. Redesigne tekster

Etter å ha lest eller jobbet med en tekst, kan elevene lage egne tekster der de framstiller saken på en annen måte (for eksempel i en annen sjanger), endrer perspektiv, synsvinkel eller lignende. Oppgaven passer fra mellomtrinnet og oppover og kan også løses med mye kreativitet.

4. Jakt på motivet

Hvilket inntrykk eller hvilken mening ønsker tekstskaperen at vi skal sitte igjen med? Skal vi overbevises om en løsning, bli for en imot noe? Her vil litt større elever vil kunne diskutere hvilke valg og retoriske strategier som finnes i teksten. Poenget er at elevene skal se teksten i lys av tekstskaperens intensjon og se hvordan de vurderer den når de kjenner premissene den er basert på.

Saltos kildesjekk

HVEM står bak nettsiden? (Hvem er avsenderen? Er det noen med kunnskap om temaet?)

HVORFOR er teksten lagd? (Skal den uttrykke en mening, informere, underholde, selge?)

HVORDAN ser nettsiden ut? (Vises det til kilder? Står det dato? Er siden oversiktlig?)

HVA handler teksten om? (Finner du informasjonen du trenger? Stemmer den med noe du vet fra før?)

Last ned arbeidsark  Gå til Salto i Skolestudio

Eksempler Salto

5. Utnytt interessen for sosiale medier

Å utnytte elevenes genuine interesse for sosiale medier kan skape stort engasjement rundt kritisk lesing. Hva skjer for eksempel med en tekst som publiseres i en papiravis vs. Tiktok eller Facebook? Har plattformen noe å si, eller oppfattes budskapet likt?

Å vurdere innlegg i sosiale medier handler også om forståelse av selve mediet. Elever har vist seg gode til å analysere reklametekster og avsløre salgsstrategiene i tradisjonell markedsføring, men hvordan er det kildekritikken når influensere omtaler det samme produkt på Instagram eller Tiktok?

6. Diskuter bildevalgene

Hvilket bilde velger vi å ha som bakgrunnsbilde i sosiale medier? På Teams? Hva ønsker vi at bildene skal fortelle om oss? Kritisk lesing omfatter ikke bare tekst, men også bilder og andre visuelle virkemidler. Fra sosiale medier er veien kort til bilder i aviser og bøker. Blir statsråden presentert i heldig øyeblikk, stilfullt kledd med vind i håret? Eller er bildet tatt akkurat når statsråden forsøkte å skjule et gjesp? Hvorfor ble akkurat det bildet valgt? Hva slags inntrykk gir det oss - og sier det noe om budskapet til den som har laget saken?

7. Hva kan vi finne i elevenes egne tekster?

Elevene gjør også en rekke valg når de selv skriver, med hvilke ord de bruker, hvordan de argumenterer og bygger opp tekstene sine – og det er fint å bruke deres egne tekster som utgangspunkt for en samtale. Hvorfor har de valgt det ordet eller den beskrivelsen? Elevene må bli bevisste på at de også gjør valg og få et repertoar å velge fra. Det er derfor viktig at de leser mange typer tekster og også selv skrive mange ulike typer tekster, sånn at de tilegner seg dette.

– Den kritiske tilnærmingen til tekst kommer ikke over natten, men er en treningssak. Det krever også en aktiv lærerrolle, sier Lisbeth Elvebakk.

I Lærerens bok i Salto foreslår vi ulike måter å arbeide med tekst på for å trene den kritiske tilnærmingen.

– Målet er å trigge den kritiske spørsmålsstillingen og trene elevene til alltid å spørre etter hvorfor og hvordan, sier hun.

Salto Lærerens bok

I Salto Lærerens bok finner du forslag til årsplaner, tips til hvordan du kan variere og tilpasse undervisningen og oversikt over tekster, sjangre og tverrfaglige temaer som dekkes i Salto. Lærerens bok henviser til trykte og digitale ressurser som hører til hvert tema i Elevboka.

Lærerens bok gjør det lett for deg som lærer å ha oversikt, være fleksibel og tilpasse undervisningen til din elevgruppe.

Bestill  Bla i bøkene

Picture (6)


Relaterte artikler

Salto i Skolestudio

Salto i Skolestudio

Salto 1–7 Fagrom er en del av Skolestudio, Gyldendals digitale læringsmiljø utviklet til Kunnskapsløftet 2020.
Salto møter fagfornyelsen!

Salto møter fagfornyelsen!

Hva blir nytt i norskundervisningen? Les intervju med redaktørene for Salto, Åse Ulltveit-Moe Norrud og Cathrin...