Født og oppvokst?

Kragerø, nærmere bestemt Sannidal.

Hva leser du nå?

Max, Mischa og tetoffensiven av Johan Harstad. Og trettifem andre bøker. Jeg er lett distrahert.

Når skriver du best?

Når jeg har hatt tid til å tenke på forhånd. Jeg må alltid ha et konkret mål når jeg skriver. Ellers prøver jeg å gjøre det ukomplisert, ikke lage regler som utvikler seg til tvangstanker som forhindrer meg i å jobbe.

Favorittbok?

Fra barndommen er det Brødrene Løvehjerte av Astrid Lindgren. Min nyeste er The First Bad Man av Miranda July. Også leser jeg Harry Potter-bøkene igjen og igjen.

Favorittfilm?

Jeg har ti favorittfilmer. Minst. Denne gangen velger jeg å nevne Magnolia av Paul Thomas Anderson. Jeg elsker en god fletteverksfilm. Og scenen med Julianne Moore på apoteket knekker meg hver gang.

Favorittmat?

Søndagsfrokostene som kjæresten lager, de er alltid episke.

Hvor reiste du sist?

London. Jeg har studert og jobbet der og vender tilbake så ofte jeg kan. Jeg har en fast gåtur fra Tower Brigde til Covent Garden hvor jeg underveis besøker Borough market og Tate Modern som jeg gleder meg til å legge ut på igjen.

Kino eller DVD?

Det er noe helt spesielt å dele en god/sterk filmopplevelse sammen med en sal full av fremmede, så kino er å foretrekke. Samtidig kan man ikke proppe i seg potetgull og dip på kino, så... uavgjort.

Hva hører du på?

Masse, hele tiden, konstant. Jeg bruker mye tid på å finne ny musikk og lage spillelister. Det siste året har det gått mye i Christine and the Queens, Blood Orange og Solange. Blir heller aldri lei Grimes’ Art Angels. Akkurat nå hører jeg på det nyeste The xx-albumet, årets første gode album.

Noen forfattere som har påvirket deg?

Etter jeg jobbet som sufflør på En vanlig dag i helvete, en dramatisering av Tor Ulvens forfatterskap som ble satt opp på Nationaltheatret i 2008, ble jeg litt besatt av arbeidet hans. Jeg vender stadig tilbake til arbeidet hans når jeg sitter fast i egen skriving.

Hva gjør du helst på en fredag: leser bok, middag med venner?

På fredag kveld er det middag med venner som frister mest. Starter gjerne med drinker på Perla, fortsetter med middag på Løkka, og avslutter med dansing på Blå eller So. Så kan jeg heller lese bok dagen derpå.

Hvorfor begynte du å skrive?

Det poetiske svaret: Fordi det var sterkere farger og høyere lyder i hodet mitt enn det var i realiteten (det er mulig jeg burde være medisinert). Et mer nøysomt svar: fordi det ikke var så mye å gjøre i Sannidal for en liten, rar gutt som ikke likte fotball.

Hvem var du på ungdomsskolen?

Ekstremt uskyldig og naiv. Besatt av Blümchen og Buffy. Veldig redd for russen. Det er jeg fremdeles.

Hvem sendte du en sms til sist, og om hva?

Litt trist svar: En eksamensvakt på skolen hvor jeg jobber sendte meg sms om at printeren i klasserommet hun satt på ikke virket. Jeg svarte at Det fikser vi. Og det gjorde vi. Så det endte bra i det minste

Hva ville du bli da du var liten?

I et radiointervju med Hallo Kragerø da jeg var syv snakket jeg inngående om at jeg skulle starte et lekebibliotek, hvor man kunne låne leker. Jeg hadde en businessplan og alt mulig.

Hva er gaven du har gitt bort som du er mest fornøyd med?

Det var temmelig stas å gi bort forhåndseksemplaret av boka mi til familien denne jula. Er tross alt ganske fornøyd med den boka.

Hvor mange ganger i livet har du vært forelsket?

Fem. Er forelsket nå, så satser på at det blir med de fem gangene (det er nemlig kjæresten min jeg er forelsket i, så det hadde liksom ikke tatt seg ut å forelske seg en sjette gang... Hm... Dette trengs kanskje ikke å postes på nett).

Hva er den største sjansen du har tatt i livet?

Da jeg sluttet i jobben og flyttet til London i 2012 for å studere creative writing på Kingston University. Det var der denne romanen for alvor tok form, så det lønnet seg heldigvis.

Beskriv ditt drømmescenario ved utgivelse av din debut!

At jeg en dag sitter på t-banen eller trikken og ser at en ukjent person leser boka mi. Forhåpentligvis humrer vedkommende og glemmer å gå av på stoppet sitt. Hvis dette scenariet skulle bli realitet, er jeg veldig nysgjerrig og en smule bekymret over min egen reaksjon. ”DET ER BOKA MI” vil jeg kanskje proklamere før jeg bryter sammen i skamløs, takknemlig gråt. Det er derfor like greit hvis dette aldri skjer.