Romanene hans for voksne er varierte i anslaget; han skriver like gjerne om Frogner i 1970-årene som antikkens Roma eller Mysen i dag, og romanfigurene er av forskjelligste slag. Men det er ikke bare forskjeller, det er noe som binder sammen også: en humor som alltid er balansert opp mot et dypt alvor, det usedvanlig gjennomarbeidede språket, evnen til å sanse og til å huske, og skildringen av noen underliggende, slett ikke gode foreldre-barn-forhold, som setter sitt preg på romankarakterene. I sine skjønnlitterære barnebøker nekter han seg ingenting av usannsynligheter, surrealistiske krumspring og herlige karikaturer. I faktabøkene formidler han kunnskap på spennende måter. Han er en original og fornyende stemme i norsk barnelitteratur. Nå er han aktuell med Han ville ikke bare forsvinne , en roman om å se sin egen alder i hvitøyet. Om foreldrefølelse. Og om klatring.

Men hvordan jobber Jan Chr. Næss?

Vi har stilt noen spørsmål for få finne ut av det:

Når du sitter der med blanke ark, hvordan kommer du i gang? Hvor kommer første setning fra?
Jeg setter meg sjelden ned med blanke ark uten først å ha en setning i hodet som jeg kan begynne med. Hvor setningen kommer fra, vet jeg ikke. Ikke er det så viktig, heller, for det er sjelden jeg ender opp med å bruke den setningen uansett. Den var der bare for å sparke teksten i gang.

Hvor mye vet du om hvor du skal, før du begynner å skrive?
Praktisk talt ingenting. Noe av det som er gøy med å skrive, er å finne ut hvor teksten leder meg.

Skriver du handlingen kronologisk?
Ja, mer eller mindre. Men jeg går tilbake og gjør endringer underveis.

Hvordan gjør du research? Gjør du det i forkant eller underveis?
Research er ikke min sterke side. Jeg blir fort utålmodig etter å komme i gang med selve teksten, så får jeg heller google eller forske litt når jeg kommer til et punkt der det behøves. Jeg er glad i gode oppslagsbøker.

Kommer karakterene først eller er det handlingen/plottet som styrer?
Karakterene. Jeg vet sjelden hva som skal skje før jeg skriver det, men jeg har som regel en formening om hvem det er jeg skriver om.

Har du noen lesere underveis?
Mine redaktører leser sporadisk underveis. Og samboeren min er en streng og pirkete leser. I lange perioder skriver jeg bare for meg selv og synes at jeg er genial. Så kommer hun og setter meg grundig på plass. Hun er gull verdt.

Hvilke forfatterskap har inspirert deg?
Jeg har latt meg begeistre og inspirere av altfor mye til å kunne plukke ut bare ett eller to forfatterskap. Gode setninger inspirerer meg. Uvante sammenstillinger. Korthogd innsikt. Jeg har stadig mindre tålmodighet med tekster som bruker for lang tid før de kommer til poenget. Før elsket jeg Thomas Mann, nå er jeg usikker på om jeg hadde orket å lese ham. Men han er ganske morbid, og det liker jeg.

Hvor skriver du?
På en kafé på Sagene om formiddagen og hjemme om ettermiddagen.

Når på dagen skriver du best?
Når folk flest er på jobb. Men sitter jeg lenger enn halvannen time av gangen, blir jeg rastløs og må gjøre noe annet en stund.

Har du noen ritualer og vaner (eller uvaner!) under skrivingen?
Ikke som jeg er klar over.

Hva synes du er den tyngste delen av skrivingen? Og hva er den morsomste?
Det tyngste er å få noe ned på papiret (fremoverskriving). Det morsomste er å flikke og forandre på det jeg har fått ned (innoverskriving). Det er innoverskrivingen som er den egentlige skrivingen.

Når du er ferdig med et prosjekt, hvor lang tid går det før du kommer i gang igjen? Skriver du på noe nå?
Jeg er som regel i gang med neste prosjekt før jeg avslutter foregående. Nå skriver jeg på bind to av Den gylne parykken, en trilogi for rar ungdom og ungdommelige voksne.