Et lite, etisk feiltrinn

Utdrag!

Publisert 26. mai 2020

Utdrag fra Julie S. Werenskiolds debutroman «Et lite, etisk feiltrinn»

Frilansjournalisten Svala er litt for glad i champagne og sene kvelder på byen, og litt for dårlig til å holde orden på økonomien. På en flytur over Atlanteren får hun tips om en brennbar sak, et tidenes scoop som ryster en hel verden og redder Svalas karriere.

Men allerede dagen etter at nyheten slippes mottar hun en kryptert e-post med beskyldning om at saken hennes er fake news. Svala innser at jakten på sannheten kan komme til å koste henne langt mer enn penger og suksess. Minsteinnsatsen er menneskeliv, og ikke bare hennes eget.

Les et utdrag her fra Julie S. Werenskiolds spennende og aktuelle thriller «Et lite, etisk feiltrinn» :

Da Svala kom hjem til Meyerløkka, hentet hun posten i portrommet, låste seg inn i leiligheten, gikk rett til kjøkkenet og åpnet vinflasken fra taxfree-butikken på Oslo Lufthavn. Så spredte hun posten utover spisebordet.

Reklame, reklame, pluss et brev fra banken.
Hun lot brevet ligge.
I stedet slo hun opp terrassedøren og trakk inn luften over hustakene i sentrum. Det var en av disse gylne, vindstille sensommerkveldene som fikk hele Oslo til å senke skuldrene. Fjorden glitret, full av fritidsbåter, solen speilte seg dovent i vindusglassene på hotellet ved slottet. En av kirkeklokkene i nærheten klemtet håpefullt.
Det fikk henne til å tenke på Snorre. Han hadde ikke svart på meldingen om at hun var blitt utvist fra USA.

Svala kvalte antydningen til krampe i mellomgulvet med en slurk av vinen, en Meursault fra Burgund, og krøp sammen i sofaen på terrassen. Hun åpnet notatboken hun hadde brukt på flyet.
Den siste siden var full av mystiske skrifttegn.
Europa, sto det. Eller? Jo. Definitivt Europa.
Viktig å …? Viktig å … betyr at? Merverdi? Grønske …
Grenser?
Hun la notatboken til side. Kråketærne var resultatet av en høyst personlig stenografi, utviklet i løpet av årene som journalist, denne gangen i kombinasjon med store mengder sprit. Men hun husket hovedtrekkene i saken Beau Wilson hadde nevnt.
Den handlet om en nordmann, en konvertitt til islam, som hadde vært savnet i årevis, men som nylig hadde dukket opp i USA, visstnok med ’eksplosiv’ informasjon. Stort mer fikk hun uansett ikke vite, før hun møtte ham ansikt til ansikt.
Som vanlig når noen tipset om en story, spurte Svala seg hva årsaken var. Men hun så ingen umiddelbare problemer med konvertittsaken. Etter at IS-hæren i Syria delvis ble overvunnet, myldret det av fremmedkrigere i mediene. Dessuten klikket leserne på nettoverskrifter om norske IS- og alQaida-konvertitter.

Noe skurret likevel.
Hva ville Beau Wilson ha til gjengjeld? Rettere sagt, hun visste hva han ville ha, men hvorfor med henne? Hvorfor sjekket han ikke opp en dame som var flink og … frisk i hodet?
Han var en tiltrekkende mann. Eller var han mye, mye tykkere enn hun husket? Og var han i det hele tatt til å stole på?
Svala åpnet iPaden. Wifi-en gikk automatisk til gjestenettverket i kontorene tvers over gaten. Etter arbeidstid var det faktisk raskere enn hennes eget.
Hun fant navnet hans på nettsidene til det amerikanske utenriksdepartementet. Det stemte at han var internasjonal rådgiver. I tillegg var han avbildet i to artikler i magasinet SportFisherman24, der journalisten ga ham tittelen ’Advisor, Bureau of European and Eurasian Affairs’. Ekskonen hans hadde en Instagram-konto full av fargerike muffins og praliner.
Men var han så sentral at han ville greie å overtale de ansvarlige til å gi nettopp henne saken? Hvordan? Hvorfor skulle de velge henne? Han måtte ha et mektig nettverk, fastslo Svala, da ringeklokken skingret innenfra.
Det kunne da ikke være … Pulsen hennes økte. Hun spratt
opp, hastet til tv-callingen i entreen og stivnet da hun så
hvem som sto nede på gaten.

Om boken:

«... forfriskende thrillerdebut, som har James Bond-aktige dimensjoner. [...] Werenskiold skriver lett og godt, og viser en imponerende innsikt i skitten storpolitikk og supermaktenes manipulering.»Cathrine Krøger, Dagbladet

«... hold deg fast. For Julie S. Werenskiold gir full gass fra side en og holder klampen i bånn helt til siste slutt.»Ingvar Ambjørnsen, VG

Relaterte artikler