Vår kjernehistorie

Gjennom snart hundre år har Gyldendal hatt en sentral rolle i det norske samfunnet. Vårt oppdrag har vært å skape og formidle historier, kunnskap, kulturopplevelser og samfunnsforståelse. Underveis har verden vært i kontinuerlig endring, og vi har endret oss med den. Hele vår historie er preget av en stadig søken etter nye og bedre måter å utøve vårt oppdrag på.

Fra blysats til kunstig intelligens. Og slik skal vi fortsette å utvikle oss – vi henter kraft fra spennet mellom vern av viktige verdier og å skape en ny fremtid, mellom å være drevet av våre kunders behov og samtidig forvalte vårt samfunnsansvar. Når verden nå endrer seg raskere og raskere, på alle tenkelige områder, da skal vi fortsatt stå støtt med høy kvalitet og stort mangfold, samtidig som vi utnytter energien og mulighetene endringene gir.

Slik vil vi fortsette å bidra med innhold og tjenester som gir nytte og verdi til hele den norske befolkningen. Og slik skal vi fortsette å være til stede for mennesker i alle faser av livet.

Organisasjonen

Forlagshuset Gyldendal Norsk Forlag AS er et av de fem virksomhetsområdene i konsernet Gyldendal ASA.

Gyldendal Norsk Forlag består av:

Forlag som utgir bøker innen skjønn- og generell litteratur

Gyldendal Litteratur
Kolon
Tiden Norsk Forlag


Forlag som utgir læremidler og produkter innen profesjons- og undervisningslitteratur

Gyldendal Akademisk
Gyldendal Undervisning
Gyldendal Rettsdata

Gyldendalhuset


Gyldendalhuset ligger på Sehesteds plass i Oslo, vis a vis Det norske Teatret, den lille plassen med fontenen mellom Kristian IVs gate og Kristian Augusts gate.

Gyldendal opprettet kontorer i Universitetsgaten 16 i 1912, kjøpte Sehesteds gate 4 i 1969 og flyttet hovedinngangen til Sehesteds plass i 1983. I 2005 startet arbeidene med å rive hele bygningsmassen mellom Universitetsgaten og Sehesteds plass, og det nye huset, tegnet av Sverre Fehn, sto ferdig i november 2007.

Den store Ibsenhallen er det sentrale rommet i Gyldendalhuset. Det skulpturelle overlyset siver inn i bygget i forskjellige vinkler gjennom de skråstilte takpyramidene. Rundt på alle sider ligger åpne galleri fra kontorarealene ut mot det store rommet. Runde søyler bærer kontorfløyene og løfter de skrå dekkekonstruksjonene ut mot lyset. På toppen bærer søylene takkonstruksjonen, formet av 18 pyramider i varierende størrelse og skiftende retninger, i en ribbekonstruksjon av lys betong. Midt i rommet står Danskehuset som et symbol på kontinuiteten mellom tradisjon og modernitet.

Materialbruken i huset domineres av lys, eksponert betong, teglstein, eik og glass. Hovedkonstruksjonen er av plasstøpt betong, hvit Aalborg-sement med lokalt tilslag. At betongen er eksponert betyr at den verken er pusset eller malt etter at forskalingen er fjernet. I stedet består dekorasjonene av staghull og støpeskjøter som står igjen som spor av arbeidet som er gjort - såkalt "ærlig" materialbruk, som var typisk for brutalismen, en retning i modernistisk arkitektur som Fehn er en av representantene for.

Sverre Fehn (1924-2009) var Norges fremste arkitekt og den første nordiske mottaker av Pritzker-prisen (1997). Hans gjennombrudd var utstillingspaviljonger i Brussel og Venezia, og sentrale norske prosjekter er Storhamarlåven, Bremuseet, Ivar Aasen-tunet, Villa Schreiner og Villa Busk. Som professor ved Arkitekthøgskolen i Oslo i 24 år preget han en hel generasjon norske arkitekter. Han avsluttet sitt virke med to prosjekter i Oslo, Arkitekturmuseet og Gyldendalhuset, som begge er i ferd med å bli en del av den norske arkitekturkanon.