Heidi Sævareid, hvordan skriver du?

Når du sitter der med blanke ark, hvordan kommer du i gang? Hvor kommer første setning fra?
Ganske av seg selv, som regel etter at jeg har tenkt lenge på boken. Jeg pleier ofte å tenke i et par år før jeg faktisk begynner å skrive. Den første setningen kommer gjerne mens jeg sykler, løper eller går tur med hunden.

Hvor mye vet du om hvor du skal, før du begynner å skrive?
For meg starter det alltid med «miljøet» historien skal utspille seg i. Og jeg har en vag fornemmelse om motiver og tematikk. Så begynner jeg å researche, og sirkler meg stadig nærmere historien og personene. Jeg er ikke en av de forfatterne som planlegger hele intrigen på forhånd. For meg ville det være å drepe historien. Eller – jeg ville nok uansett ikke klart å følge planen.

Skriver du handlingen kronologisk?
Ja, nesten alltid, for det er sånn jeg finner ut av egen historie. Det nytter ikke å skrive på en scene langt ute i handlingen, for det jeg tror jeg vet om boken i starten, endrer seg alltid underveis.

Hvordan gjør du research? Gjør du det i forkant eller underveis?
Mye i forkant, men siden historiene mine utvikler seg mens jeg skriver, melder det seg nye researchbehov underveis. Så researchen foregår egentlig hele tiden. Men når jeg researcher «i felt», som jeg ofte gjør mye av, skjer det som regel i forkant.

Kommer karakterene først eller er det handlingen/plottet som styrer?
Karakterene og handlingen utvikler seg i ganske jevn takt. Men jeg har lagt merke til at jeg raskere får grep om bipersonene enn hovedpersonen. Hovedpersonen min er ofte ganske mystisk for meg helt til jeg er godt over halvveis.

Har du noen lesere underveis?
Da jeg skrev de første to bøkene, ville jeg ikke at NOEN skulle lese underveis, men da jeg skrev tredje bok, begynte en god venninne å lese underveis. Siden da har jeg skaffet meg flere lesere, og det var vel fire–fem stykker som leste Longyearbyen samtidig som jeg skrev den. Det var verdifullt. Det varierer for øvrig fra bok til bok hvor mye jeg har behov for av innspill underveis.

Hvilke forfatterskap har inspirert deg?
I grunnen er det ikke litteratur som først og fremst inspirerer meg i egen skriving – det er snarere dans som gjør det, fordi jeg er så opptatt av bevegelse. Jeg har for eksempel blitt veldig inspirert av koreografen Hofesh Shechter. En annen favoritt er James Batchelor. Men jeg har selvsagt flere forfatterfavoritter, og da vil jeg spesielt trekke frem Tove Jansson, Sara Stridsberg og Olivia Laing.

Hvor skriver du?
På kafé og hjemme. Hver morgen jobber jeg på kafé i to–tre timer, ledsaget av to kopper kaffe. Så skriver jeg hjemme resten av dagen. Jeg liker også veldig godt å skrive på tog når jeg er på reise!

Når på dagen skriver du best?
Om morgenen, helst så tidlig som mulig. Midt på dagen, sånn cirka fra tolv til tre, skriver jeg ganske dårlig, så da jobber jeg med andre ting. Utover ettermiddagen tar skriveenergien seg opp igjen. Jeg liker å brekke opp arbeidsdagen med ulike typer jobbing, men i innspurtsfasen jobber jeg kun med bok, og da gjerne tolv timer per dag.

Har du noen ritualer og vaner (eller uvaner!) under skrivingen?
Jeg pleier å bevege meg mye mens jeg skriver. Da tester jeg ut bevegelser og ansiktsuttrykk for å komme frem til best mulig beskrivelser, og også for å komme «inn i kroppen» på personene mine.

Når det gjelder uvaner, hender det vel at jeg fortaper meg i den politiske live-feeden til The Guardian i stedet for å skrive, eller gjøre litt for lange dypdykk på Spotify.

Hva synes du er den tyngste delen av skrivingen? Og hva er den morsomste?
Starten, som også er den lengste etappen for meg, er den tyngste. Jeg famler litt i blinde nesten helt til jeg kommer til midten av teksten. Så løsner det. Siste halvdel går alltid ekstremt raskt (og dette er vel den morsomste delen), men jeg må alltid gå tilbake og endre en hel del på første halvdel, og tilpasse den til den retningen manuset har tatt. Det høres kanskje tungvint ut å jobbe slik, men for meg funker det ikke å gjøre det annerledes. Det er sånn jeg blir kjent med hovedpersonen og oppdager hva som ligger under i min egen tekst. Sånn sett er jo første del veldig spennende også, fordi det er en slags oppdagelsesferd, men det er ofte tungt fordi jeg vet at jeg skriver på mange blindveier. Imidlertid elsker jeg å redigere. Det er gøy å få ting på plass!

Når du er ferdig med et prosjekt, hvor lang tid går det før du kommer i gang igjen? Skriver du på noe nå?
Jeg har alltid neste prosjekt i hodet lenge før jeg er ferdig med det første, og jeg klør alltid i fingrene etter å sette i gang. Det er ikke alltid jeg får gjort det, for da må jeg gjerne ta igjen annen jobb som har blitt liggende under skriveinnspurten, men jeg prøver å komme i gang så fort jeg kan. Jeg skriver på noe nytt nå, og har også en plan om hva jeg vil skrive etter det igjen! Jeg har aldri hatt skrivesperre. Problemet mitt er snarere at annen type jobb kommer i veien.

 

Relaterte artikler

Bli kjent med debutanten

Bli kjent med debutanten

Erik Eikehaug har skrevet en kritikerrost debutroman med vårens mest originale tittel: James Franco spytter når han...
Bli kjent med debutanten

Bli kjent med debutanten

Linda Skomakerstuen debuterer med feelgood-romanen Uten vesentlige feil eller mangler. Hils på forfatteren bak...
Oversetteren anbefaler

Oversetteren anbefaler

"Hvis du har sans for episk diktning og for det smått absurde, kan jeg varmt anbefale Nøkken som følge de stadig...