Lanseringsintervju med krimforfatter Christoffer Carlsson

Du har doktorgrad i kriminologi og er forfatter. Hvordan benytter du bakgrunnen din innen kriminologi i yrket som forfatter?

Ganske mye, men kanskje ikke helt på den måten man skulle tro. Kriminologisk kunnskap er veldig anvendelig for den som skriver kriminalromaner, ikke minst når det gjelder hvordan politiarbeid foregår, for eksempel, eller hvordan kriminalitet arter seg for den som blir utsatt for det eller utøver det.

Men jeg bruker sjelden den type kunnskap bevisst når jeg skriver, nå for tiden er den nok bare der, som en understrøm i det jeg gjør. Grove forbrytelser er heldigvis ganske sjeldne, men noe av det første man lærer seg innen kriminologi, er at når de først skjer, så er det ofte et resultat av svært grunnleggende menneskelige fenomener: kjærlighet, vennskap, begjær, avhengighet, makt, lojalitet, sånne ting. Hvordan de faktorene fungerer i andres liv og ens eget, er noe som jobbes mye med å forstå innen kriminologien, og det er selvfølgelig veldig anvendelig for en forfatter.

Det er spenning, drap, historie og relasjoner i både Jærtegn og Brenn meg en sol, hva er viktig for deg å legge vekt på når du skriver?

To ting, eller kanskje tre. Det ene er fortellerstemmen. Har jeg ikke den, da har jeg ingenting. Har jeg bare stemmen, vil alt det andre også falle på plass etter hvert. Det er en lang og vanskelig jobb å finne fortellerstemmen hver gang. Det andre er karakterene. Jeg har tidligere skrevet om relativt eksentriske, kanskje uvanlige personer, men i både Jærtegn og Brenn meg en sol ville jeg prøve å fortelle om vanlige mennesker, sånne som jeg så rundt meg hver dag under oppveksten: hederlige arbeidere i landets småbyer. Det var mye vanskeligere enn jeg trodde! Haha. Men ingenting er egentlig mer interessant enn et helt vanlig menneske. Forfatteren må bare finne et punkt vedkommende skal betraktes fra. Der ble fortellerstemmen viktig igjen. Det tredje er på en måte selve handlingen. The plot, kan man si. I en kriminalroman er jo det viktig.

Er det noe tema du stadig vender tilbake til i bøkene dine?

Det er nok ikke så lett å få øye på det selv, men jeg tror jeg har noen. Å vokse opp. Å bryte opp. Å komme hjem. Skyld og nåde, muligheten for forsoning. Relasjoner mellom menn og kvinner som lover hverandre mer enn de kan holde. Det er noen av dem.

Romanene dine handler ofte om moralske dilemmaer. Funderer du ofte på rett og galt?

Ikke så ofte som det kanskje kan se ut til hvis man leser bøkene mine. Haha.

Vi vet at forfattere anvender forskjellige metoder, hvordan er din skriveprosess?

Jeg kommer i gang med skrivingen ganske raskt etter at jeg begynner å føle at jeg har noe å fortelle (nøyaktig hva det er, vet jeg aldri før etterpå, det er mer en følelse). En stund skulle jeg ønske at jeg kunne jobbet med synopsis eller noe sånt, som noen av kollegaene mine gjør, det hadde vært så mye enklere. Jeg har prøvd, men får det ikke til, og det fungerer uansett ikke, det er bare sløsing med tid for meg. Jeg har veldig vanskelig for å forestille meg hvordan en tekst vil føles på forhånd, det vet jeg egentlig først når jeg ser den på papir. Så noe som kan virke elendig i et synopsis, kan føles trollbindende bra når man først leser det, og noe som virker mesterlig i synopsisform, kan bli katastrofalt dårlig når jeg omsider skriver det ut.

Jeg tror at jeg kanskje jobber mer som en «vanlig» romanforfatter på den måten? Mer organisk og søkende. Jeg vet ikke. Det er noe jeg søker i teksten, men til å begynne med vet jeg ikke riktig hva det er. Skrivingen er selve metoden for å finne ut av det. Så holder jeg på sånn i rundt tre–fire måneder, før jeg begynner å danne meg et bilde av hva det er jeg driver med. Da begynner jeg ofte på nytt, siden romanen har vridd seg i løpet av den tiden jeg har jobbet med den. Og så har jeg et første utkast etter kanskje seks-sju måneder? Og etter det er det bare et års arbeid igjen, før jeg er fornøyd.

Har du noen favorittforfatter?

Det varierer ganske mye. Men jeg vil si: Philip Roth, Kerstin Ekman, Per Olov Enquist. Mine tre mestere.

Les mer om boken her. 

Oversetter: Inge Ulrik Gundersen