Lek og kreativitet har betydning for barns utvikling og mentale helse

Når barn og unge opplever noe vanskelig, kan de uttrykke det på mange ulike måter. Noen vil ikke snakke om eller tenke på det vanskelige – kanskje blir det borte da?

Les mer om boka

Når vi voksne inviterer barnet til en samtale for å dele og forstå, kan det for noen heller skape avstand og ensomhet. Andre kan ikke fortelle om sine opplevelser fordi de kanskje ikke har tilgang til ordene. Kanskje fordi de er barn og ikke har utviklet tilstrekkelig språklig funksjon, men kanskje også fordi ordene ikke strekker til for å beskrive opplevelsene. Erfaringene kan være ordløse – uten språklig representasjon og symboler. Kanskje tar det tid å finne eller skape ordene. Gjennom lek og kreative uttrykk kan barnet eller ungdommen finne et rom til å utforske, dele og bearbeide det vanskelige.

Lettere å kommunisere gjennom lek

I møte med barn og ungdommer som strever, kan det være avgjørende å komme ut av samtaleformer der voksne stiller spørsmål og barnet eller ungdommen skal svare. Vi bør inn i en samværsform der det som opptar barna og ungdommene kan uttrykkes, bekreftes og deles. Starte i deres opplevelse. Finne ut hvor skoen trykker. Kanskje får vi mer napp da. Noen deler lettere gjennom ikke-språklige uttrykksformer og kommunikasjonskanaler, som lek, tegning, musikk, fortellinger og bevegelse. Som den unge jenta som spontant tok initiativ til å mime i en terapitime. Hun hadde frem til da avvist alle forsøk på kontakt. Terapeuten lente seg frem for å se hva hun mimet, men ble bestemt viftet tilbake med et «nei, nei, du skal gjette!». I løpet av sekvensen som fulgte ble jenta stadig mer vital, mens hun uttrykte både i tonefall, lyder og små og store armbevegelser hva hun syntes om terapeutens innsats og lo når terapeuten tok feil og var treg.

Lek og kreative uttrykk kan formidle livshistorie

Lek og kreative uttrykk har en viktig rolle i å fange opp, formidle, håndtere og bearbeide livshendelser. Kanskje fordi lek kan skape en passelig avstand for å nærme seg det som er overveldende eller som må skapes mening om. En gutt som var i terapi lekte i sandkassen med en «mammabåt» og en «babybåt». Han lagde hus til dem og ga dem mat. Samtidig skjedde det hindringer og katastrofer og begge båtene holdt på å drukne og miste hverandre. Han småpratet mens han lekte: «mammabåten må ikke kjøre på den lille. Vi må ha en båtgarasje, men det er ikke plass.» Midt i sekvensen så han opp på terapeuten og fortalte at mamma og pappa var skilt.

Det er funn som tyder på at lek, spesielt sosial rollelek og det å ha en fantasivenn, har en sammenheng med mentalisering (Harris, 2000). Samtidig er det viktig å fremheve at mange barn og unge som strever, ofte har lite erfaring med å dele tanker og følelser og fantasier om seg selv og andre og kan streve med både å leke og å utforske sitt eget og andres indre. Sammen med en terapeut kan barnet leke med egne forestillinger og bidra til å skape mening sammen med terapeuten. Det åpner for utvidelse i barnets indre opplevelsesverden og erfaringer med at andre kan forstås på tvers av vekslende følelser og forestillinger.

I leken er barnet åpent for nye erfaringer og læring

Når barnet er i en tilstand av lek og lekenhet, er det åpent for nye erfaringer og for å lære av dem. Når barnet er i overlevelsesmodus derimot, har det vansker med å lære av erfaring. Det å være i en tilstand av lekenhet kan bidra til å bryte fastlåste mønstre og utvikle nye tanke-, følelses- og atferdsmønstre. Det å legge til rette for frydefull lek og kreativt arbeid kan bli en inngang for å skape trygghet og dempe barnets hypersensitivitet for trusler eller utrygghet. Når barnet er trygt, har det samtidig større mulighet for å tolerere følelser i kroppen, samtidig som det kan utforske andre og seg selv.

Har bruken av kreative uttrykksformer i psykoterapi effekt?

Det finnes i dag empirisk kunnskap om lekens og ikke- språklige uttrykkskanalers betydning for sosial, emosjonell og kognitiv utvikling (Jacobsen & Svendsen, 2010; Siegel, 2012, 2015; Trevarthen & Panksepp, 2015; Tronick, 2004). De senere årene er det publisert flere metastudier som fremhever evidens både for psykodynamisk terapi med barn og unge generelt (Abbass, Rabung, Leichsenring, Refseth & Midgley, 2013; Midgley, O’Keeffe mfl., 2017) og for leketerapi spesielt (Golding, 2016). Mange av disse studiene viser at bruk av lek i terapi kan føre til positive endringsprosesser i behandling av komorbide tilstander, men også på mer avgrensede problemområder som angst, depresjon og atferdsvansker (se Cappelen, Landmark, Stänicke & Nissen-Lie, 2018 for en oversikt). Det er imidlertid behov for mer systematisk forskning omkring lek og kreativitet generelt i psykoterapi.

Hvordan bruke i lek i psykoterapi med barn og ungdom?

Boken Lek og kreativitet – i psykoterapi med barn og ungdom presenterer et mangfold av terapeutiske perspektiver på lek og kreativitet som en mulighet for å uttrykke, dele og bearbeide det vanskelige. Boken er et forsøk på å inspirere, oppsummere kunnskap og dele konkret erfaring der terapeuter tar i bruk lek og kreativitet i psykoterapi for å skape trygghet og tilgang til flere uttrykksmuligheter i behandlingen, for å bedre funksjon og redusere psykiske plager.

Anders Flækøy Landmark

Anders Flækøy Landmark

Anders Flækøy Landmark er psykoanalytiker og spesialist i klinisk psykologi, og han har arbeidet med barn, unge og deres familier i 20 år.

Landmark underviser ved flere utdanningsinstitusjoner, og han veileder og underviser i psykodynamisk terapi for barn. Han har dessuten skrevet flere fagartikler om forståelse av barn og om behandling. 

Line Indrevoll Stänicke

Line Indrevoll Stänicke

Line Indrevoll Stänicke er ph.d.-stipendiat ved UiO og forsker på selvskading blant ungdom. Hun er psykologspesialist i voksenpsykologi og i klinisk arbeid med barn og unge, samt psykoanalytiker, og er tilknyttet Nic Waals Institutt / Lovisenberg Diakonale Sykehus.

Relaterte artikler

Å leve med usikkerhet

Å leve med usikkerhet

Når barn nå skal tilbake i barnehage og skole, utfordres vårt behov for kontroll. Men for at dugnaden skal virke er...