Første norske bok om nevrokognitiv utviklingspsykologi

Innen nevrokognitiv utviklingspsykologi ser forskere på sammenhenger mellom utviklingen av menneskets hjerne og vårt mentale liv. De siste årene har ny teknologi åpnet for mange spennende muligheter. Nå kommer første lærebok på norsk.

Christian Krog Tamnes er professor ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, hvor han også underviser i ulike fag og temaer. Han har vært redaktør og medforfatter av boken «Nevrokognitiv utviklingspsykologi».

Ny teknologi gir nye muligheter

Nevrokognitiv utviklingspsykologi er et nytt tverrfaglig felt som kombinerer deler av nevrovitenskap, psykologi, pedagogikk, informatikk og medisin.

– Hensikten er å se på sammenhengene mellom hvordan kroppen og vårt mentale liv utvikler seg, og hvordan disse endringene påvirkes av genetiske og miljømessige faktorer, i stedet for kun å studere psykologisk utvikling eller hjernens fysiske utvikling, forklarer han.

Forskningsfeltet har vokst frem både som resultat av tverrfaglig samarbeid og takket være ny teknologi. Et eksempel er nye hjerneavbildningsmetoder, spesielt magnetresonanstomografi, som lar forskerne studere hvordan hjernen ser ut og dens aktivitet.

– Også utviklingen innen programvare har vært avgjørende, legger Tamnes til. – Det gjør det mulig å bearbeide og fortolke all informasjonen vi får fra hjerneavbildningsmaskinene.

Norske og internasjonale forskere

Christian Krog Tamnes mente det manglet en lærebok om fagfeltet på norsk, og planla derfor boken sammen med Gyldendal Akademisk.

– Ved å formidle ny kunnskap på norsk gjøres den mer tilgjengelig. Ikke alle ønsker å lese på andre språk. I tillegg er det viktig for oss som jobber med dette å etablere et norsk fagspråk. Vi jobber jo nesten utelukkende på engelsk. Det var utfordrende å finne gode, norske ord for den engelske terminologien, samtidig som det opplevdes fint å kunne bruke norske språklige bilder, sier han.

I arbeidet med boken har Tamnes fått med seg både norske og internasjonale forskere innen psykologi, pediatri, lingvistikk, pedagogikk og nevrovitenskap.

– Personlig liker jeg godt bøker hvor ulike stemmer slipper til, derfor bestemte jeg meg tidlig for å skrive boken sammen med andre. Ved å inkludere eksperter på forskjellige områder som formidler forskningen sin på en balansert måte, løftes ulike perspektiver frem, mener han.

Tamnes ønsket i utgangspunktet kun å ha med norske bidragsytere, men det viktigste var å velge fagfolk han visste var svært dyktige på sine områder.

– Jeg fikk med de fleste jeg spurte, men jeg måtte til slutt også gå utenfor Norge for å finne de absolutt beste bidragsyterne til temaene jeg ønsket å dekke i boka, forteller han.

 Hjernen er «hypet»

Som forsker har Tamnes observert en økende trend med å bruke forstavelsen «nevro» innenfor både psykologi og andre fagfelt.

 – Hjernen er et populært og «hypet» tema, med det resultat at forstavelsen brukes oftere enn nødvendig. Studerer man for eksempel adferd og ikke aspekter ved hjernen i tillegg, behøver man ikke kalle det nevro-kognitive funksjoner. Vi vet jo at våre kognitive funksjoner foregår i hjernen. Skal ordet «nevro» brukes, må poenget være at man også studerer hvordan de kognitive funksjonene eller prosessene er knyttet til hjernen på en eller annen måte.

Hjernens popularitet var også en av grunnene til at Tamnes ønsket å skrive boken.

– Jeg ser ganske ofte enkle forklaringer på psykologiske forhold som beskriver eller forklarer fenomenet med referanser til hjernen, men som ikke er basert på hjerneforskning. Hjernen brukes som en metafor. Det mener jeg er uheldig. Overforenklede forklaringer er også utbredt, for eksempel at ungdom er impulsive risikotakere, og at dette skyldes visse mønstre i hjernens utvikling, forteller han.

Tamnes tviler på at forskere og journalister hadde kommet like lett unna med så stereotypiske beskrivelser av atferd, hvis det gjaldt 40-åringer.

– Ungdom er like forskjellige som voksne. Adferden i denne aldersgruppen er et resultat av mange ting, så det blir helt feil å lansere én bastant forklaring, mener han.

Følgene av sosial distanse

Tamnes brenner også for hvordan ungdoms utvikling påvirkes av lange perioder med sosial distanse.

– Vår tenkning om oss selv og om andre er under utvikling gjennom hele ungdomstiden. Det handler for eksempel om hvor flinke vi er til å ta andres perspektiv når vi skal løse oppgaver, eller hvor komplekse og nyanserte vurderinger og bilder vi har av oss selv. Dette kalles sosial kognisjon, og forklares nærmere i boken, sier Tamnes.

Christian Krog Tamnes og kollegaene hans er derfor bekymret for hvilke konsekvenser den sosiale isoleringen mange unge nå har opplevd, vil ha på sikt.

– I løpet av ungdomsårene skal vi finne vår plass i flokken og lære å forstå oss selv. Utviklingen av sosial kognisjon og den underliggende hjerneutviklingen skjer i samspill med jevnaldrende. Dermed er lange perioder med begrenset sosial kontakt sannsynligvis ikke bra for utviklingen.

For studenter, forskere og flere

Den nye læreboken fokuserer i hovedsak på barndoms- og ungdomsårene, selv om utviklingen før fødsel, i spedbarnsalderen og senere i livet også får noe plass.

– Målet har vært å skrive en lærebok for universitetsstudenter i ulike fag, som er interesserte i utviklingspsykologi eller biologiske aspekter ved menneskets utvikling, forteller Tamnes.

I tillegg håper han at boken når ut til alle som jobber med barn og ungdom, samt forskere og fagpersoner som er interesserte i hvordan hjernens utvikling og våre mentale prosesser henger sammen.

Tekst: Turbo kommunikasjon