Johan Borgen

Johan Borgen (1902–1979) var noe av en publikumsyndling med sin brede innsats i kulturlivet, og Lillelordtrilogien regnes som et av hovedverkene i etterkrigstidens norske prosadiktning. Borgen fikk Nordisk Råds litteraturpris i 1967. Forfatterskape er oversatt til 19 språk.

Johan Borgen ble født i Kristiania den 28. april 1902, som den yngste av fire sønner i en velstående advokatfamilie – med landsted og stuepiker og overdådige middager. Borgen og brødrene hans gikk på privatskole. Det var altså et konservativt miljø han kom fra, men Borgen utviklet snart mer radikale ideer, uten at dette førte til noe brudd eller større problemer med familien. Borgen husket sin barndom som idyllisk, og i forfatterskapet står barndommen gjerne for en tapt idyll og uskyldstid.
Etter artium gikk Borgen inn i en deltidsjobb i det radikale Dagbladet i stedet for å studere videre. Han la snart journalistvirksomheten på hyllen for å forfølge forfatterdrømmen, og den første boka kom allerede i 1925, novellesamlingen Mot mørket. I 1926 vendte han imidlertid tilbake til avisverdenen som journalist i Morgenbladet, og fra 1930–41 jobbet han på heltid i Dagbladet og startet der sin kjente Mumle Gåsegg-spalte, med ironiske og satiriske petitkåserier. Gjennom den unngikk han en stund sensuren under krigen, men i 1941 ble han arrestert av tyskerne og sendt til fangeleiren Grini. Dette forteller han om i boka Dager på Grini.

I perioden 1947–59 arbeidet han som sceneinstruktør i Oslo og flere andre byer, og han instruerte over førti forestillinger. I denne perioden var han også en kort tid litteratur- og teaterkritiker i kommunistavisen Friheten, og han var med i Orientering fra starten i 1953. Fra 1954–59 var han redaktør i tidsskriftet Vinduet, der han særlig arbeidet for å skape interesse for utenlandsk litteratur.

Borgen gjorde også radioen til sitt medium på 50-tallet. Han ble mye brukt som kåsør og han var fast gjest i Søndagsposten. Den største radiosuksessen var imidlertid kåseriene om Barndommens rike,som gikk våren 1965 og ble utgitt i bokform på høsten. 

Da Borgen fikk et virkelig gjennombrudd som forfatter med Lillelord i 1955, hadde han allerede utgitt seks romaner, fem novellesamlinger, seks skuespill og dessuten sakprosa. For Lillelord fikk han kritikerprisen, og den ble etter hvert oversatt til flere språk. De mørke kilder og Vi har ham nå kom ut i de to neste årene. Disse tre bøkene utgjør Lillelordtrilogien og regnes som Borgens beste verk, men det er novelleforfatter han først og fremst er. Han ga ut ni novellesamlinger med stor variasjon i form og tematikk, men det er kanskje barndomsskildringene som settes høyest. En av hans mest kjente noveller er Elsk meg bort fra min bristende barndom, som også ga ham førsteprisen (delt) i en internasjonal novellekonkurranse i The New York Herald Tribune i 1961. Borgen fikk Nordisk Råds litteraturpris i 1967.