Sigurd Hoel

Sigurd Hoel ble født 14. desember 1890, som nummer åtte i en søskenflokk på ni. I 1906 reiste han inn til Oslo for å ta middelskoleeksamen, og gikk deretter videre til artium og realfag ved universitetet. Sigurd var aktiv i Studentersamfunnet, og skrev i avisen Minerva. I 1918 vant han en skandinavisk novellekonkurranse, og nå ble det fart i karrieren. Han fikk jobb som litteratur- og teaterkritiker i Arbeiderbladet, og han ble sekretær i Vitenskapsakademiet og redaksjonssekretær i vittighetsbladet Erlex. Snart fulgte jobb som redaktør av Mot Dag, og som konsulent og etter hvert hovedkonsulent ved Gyldendal Norsk Forlag. Hoel redigerte "Den gule serie" for Gyldendal, der han med god teft plukket ut nye utenlandske bøker. Han var også en av stifterne av Forfatterforeningen og formann i Riksmålsforbundet i 1956–59. Fra 1948 mottok han kunstnerlønn.Hoel debuterte som forfatter i 1922 med novellesamlingen Veien vi går. Så fulgte Syvstjernen i 1924 før gjennombruddet med Syndere i sommersol i 1927. Her forteller Hoel om unge, seksuelt frigjorte mennesker som ferier sammen på Sørlandskysten, og med det startet han en lengre moraldebatt.
Sigurd Hoel var en av de første forfatterne i Norge som var tydelig inspirert av psykoanalysen, og blant annet i Veien til verdens ende fra 1933, som mange regner som hans beste bok, skriver han om hvordan den gammeldagse, strenge oppdragelsen, der lyst er synd, kan forgifte et menneske.

ROMANER: Syvstjernen 1924, Syndere i sommersol 1927, Ingenting 1929, En dag i oktober 1931, Veien til verdens ende 1933, Fjorten dager før frostnettene 1935, Sesam Sesam 1938, Arvestålet 1941, Møte ved milepelen 1947, Jeg er blitt glad i en annen 1951, Stevnemøte med glemte år, 1954, Ved foten av Babels tårn 1956, Trollringen 1958.

NOVELLER: Veien vi går 1922, Prinsessen på glassberget 1939.

SKUESPILL: Mot muren 1922, Don Juan 1930 (med Hele Krog)

ARTIKLER, ESSAYS: 50 gule 1939, Tanker i mørketid 1945, Tanker fra mange tider 1948, Tanker mellom barken og veden 1952, Tanker om norsk diktning 1955, De siste 51 gule 1959, Ettertanker 1980 (ved Leif Longum).