Jonas Lie

Jonas Lie ble født på Øvre Eiker i 1833, og vokste opp i Tromsø, der faren var byfogd. Han tok artium ved "Heltberg studentfabrikk" i 1851, og fortsatte deretter til juridisk embetseksamen, som han avla i 1858. Han etablerte en praksis i Kongsvinger, og jobbet ved siden av som journalist og tømmerhandler. I 1860 giftet han seg med sin kusine Thomasine. Familien flyttet til Kristiania i 1868. Lie hadde da gått konkurs på grunn av noen uheldige aksjespekulasjoner, og nå satset han på en ny karriere; han konsentrerte seg om skriving. To år senere kom hans første roman, Den fremsynte.
Lie fikk raskt anerkjennelse og dikterlønn fra staten. Han skrev mange romaner (og en kortprosasamling) på 1870-tallet, men det var i de neste to tiårene han skrev de verkene som står sterkest i dag. Først da utviklet Lie sin særegne impresjonistiske stil til fulle, og også politisk forandret han seg. Mens han tidligere ofte inntok konservative synspunkter, ble han nå demokratiets mann; Lie satte sin lit til bonden og arbeidsmannen.
I sine mange verker skildret Lie forretningsliv, havet, sosiale problemer, de trange kårene for livsutfoldelse hos middelklassen, etc. Men Lies bøker var i mindre grad enn hos mange av hans samtidige forfattere klare debattinnlegg; de berørte sentrale samfunnsproblemer, men framsto ikke som "tendensromaner". Familjen paa Gilje regnes gjerne som hans realistiske hovedverk; her er det kvinnenes posisjon og muligheter det handler om. Mot slutten av karrieren utviklet Lie seg i retning av mystikk og symbolisme (elementer av det mystiske var også til stede i de tidligste verkene). Eventyrsamlingene Trold I og II er kanskje mest kjent fra denne perioden; her handler det om driftene, det ubevisste og det mystiske.
Familien Lie tilbrakte lang tid i utlandet. I 1882 flyttet de til Paris, der de holdt åpent hus for skandinaviske diktere, og først 24 år senere flyttet de tilbake til Norge (1906). Året etter døde Thomasine, og så, i 1908, Jonas Lie.