En klaustrofobisk beretning om morskap

Når Blythe får sitt første barn, Violet, er hun fra seg av lykke og prøver å være en mye bedre mor enn sin egen. Sakte, men sikkert kommer de ubehagelige tankene krypende. Det må være noe galt med Violet, hun oppfører seg ikke som andre barn. Mannen hennes skjønner ikke hva hun mener, han ser ingen feil ved Violet. Blythe begynner å tvile på seg selv og sin egen tilregnelighet.

Mitt kalde hjerte av Ashley Audrain er en psykologisk thriller som gir et etsende blikk på morskapet – både som smertefull, individuell opplevelse og i form av samfunnets forventninger og press fra den omgivende kulturen.

Hvorfor fikk du lyst til å skrive om dette temaet?

- Det er så mange aspekter ved morskapet som blir ufarliggjort når vi snakker og skriver om det. Da jeg selv ble mor, ble jeg ekstra oppmerksom på dette trekket ved bøker og filmer – glattpolerte fødselsscener og idylliske barn, slitne, men tilfredse mødre. Jeg ville skrive om morskap fra et mørkere ståsted, for det kan til tider være både stygt og skremmende, selv for de som får barn under de mest privilegerte omstendigheter, forteller Ashley Audrain.

Fortellingen om Blythe er sammenflettet med minner fra hennes egen barndom og scener fra barndommen til hennes mor igjen. Hvorfor bestemte du deg for å utforske familiehistorien hennes på det viset?

- Det er vanskelig å forstå Blythe uten å kjenne fortiden hennes, og jeg ville utforske konseptet om hvordan vi lærer å bli mødre, og hva vi får med oss fra kvinnene vi selv kommer fra, både bevisst og ubevisst, forteller Audrain. - I tillegg ville jeg at det skulle herske en viss usikkerhet rundt hvor mye Blythe egentlig vet om sin egen fortid, hvor mye faren har fortalt henne, og hvor mye hun selv har klart å dedusere seg frem til – jeg tror det er betegnende for hvordan alle forstår sin egen familiehistorie.

Mitt kalde hjerte er kanskje spesielt relevant for mødre, men den handler også om alle fryktene og bekymringene kvinner i sin alminnelighet må bale med. Kan du si litt om dette, og om hvordan det passer inn i dagens situasjon?

- Tja, på et mer generelt plan lever vi fortsatt i en tid der kvinnens stemme ofte blir nedvurdert, overhørt eller mistenkeliggjort uten noen grunn. Det å bli oversett, møtt med mistro, eller til og med manipulert til å tvile på seg selv, kan faktisk være traumatisk på sitt vis.