Q&A: Line Holm og Stine Bolther

Når de to danske stjernejournalistene Line Holm og Stine Bolther bestemte seg for å skrive krim sammen, ble det en umiddelbar suksess i hjemlandet Danmark. Nå er «Til barnets beste» også sluppet her i Norge, til glitrende anmeldelser. Men hva er det som inspirerer dem mest i arbeidet, og hvordan skriver man egentlig en bok sammen? Vi tok en prat med duoen, som allerede er godt i gang med arbeidet med bok nummer to.

Når fikk dere ideen om å samarbeide som forfattere?

I 2011 satt vi skulder ved skulder under rettssaken mot Amagermannen, en draps- og voldtektsmann fra København, som etter over tjue år på frifot ble felt av et DNA-spor. Vi var der begge som journalister, og etter hvert ble vi kjent med hverandre, og har holdt kontakten siden.

Stine utga bestselgeren Hevn i 2009, som er en kriminalroman, og siden det har hun utgitt en lang rekke med true crime-bøker. Men da Politikens Forlag i 2019 spurte Stine om hun kunne tenke seg å skrive en ny roman sammen med en annen, tok Stine kontakt med Line, som etter litt betenkningstid sa ja til å ta steget ut i fiksjonens verden for aller første gang. Og i månedene før verden stengte ned, skrev vi førsteutkastet til Til barnets beste.

 

Hva var hovedinspirasjonen til boken?

Begge hadde veldig lyst til å skape en hovedperson som ikke var journalist, sånn som oss. Og det tok ikke lang tid før vi forelsket oss i ideen om en kvinnelig politihistoriker som hovedperson.

Fra det journalistiske arbeidet vårt har vi begge god kjennskap til Politimuseet i København, som rommer mange spennende historier. Stine har i flere år samarbeidet med museumssjefen der og hans medarbeidere. Line har dessuten en fortid som idéhistoriestudent.

Vi tenkte at en politihistoriker som hovedperson ikke bare ville være originalt for krimsjangeren som sådan, men også gi oss en mulighet til et plot med flere lag, hvor kriminalgåter fra nåtiden bindes sammen med fortidens mysterier.

 

Dere er jo begge erfarne og prisbelønte krimjournalister og har jobbet innenfor feltet i mange år. Hva er det med krim som gjør at dere velger den sjangeren også når dere skal skrive skjønnlitterært?

Det er så enkelt som at vi elsker et godt krimplott og en fortelling som både har fart og fører til ettertanke.

Vi har jo begge beskjeftiget oss med true crime og har dekket større rettssaker. For oss er kriminaljournalistikk ikke bare død, blålys og drama. Kriminalsaker viser oss ofte menneskelivet på sitt mest ekstreme. Mennesker som er strippet helt inn til kjernen av sin eksistens. Og ofte avslører kriminalitet noe veldig viktig om samtiden, både tilstanden til samfunnet som helhet og befolkningens sinnstilstand.

Det samme gjelder en virkelig god kriminalroman. Når den lykkes, er den ikke bare god underholdning, men også en fortelling om vår tid og det samfunnet vi lever i, og om oss som mennesker.

 

På hvilken måte har bakgrunnen deres som journalister hjulpet dere i arbeidet med boken?

Over tjue år som journalister har gitt oss mange innsiktsgivende, spennende og vanvittige opplevelser, som vi nå kan la oss inspire av når vi utarbeider både plot og karakterer. Det er ingen hemmelighet at visse karakterer og temaer i Til barnets beste og den neste boken i serien er inspirert av personer og hendelser fra virkelighetens politiske og kriminelle verden. Vi har et stort kildenettverk innenfor politi, rettsmedisin, juss og den politiske verden, som vi har hentet direkte inspirasjon fra.

Det har vært viktig for oss at boken er troverdig, selv om plottet er fiksjon. Politiets etterforskningsarbeid og det politiske samarbeidet beskrives derfor akkurat som det ville foregått i virkeligheten, så langt det lar seg gjøre. På samme måte som historiske fakta i bøkene er inspirert av Danmarks faktiske historie.

 

Dere dukker uredd inn i ganske betente politiske temaer i boken deres, temaer som berører noen av de største politiske dilemmaene vi har i moderne tid. Hvorfor har det vært viktig for dere å flette inn tematikk som dette i en kriminalroman?

Vi klarer ikke å la være! Etter mange år som journalister er det vanskelig å slippe det engasjementet man har rundt vår tids problemer og verdens tilstand. Når vi skriver fiksjon, har vi mulighet til å pirke litt i samtiden på en måte som vi normalt ikke kan som journalister – og det morer oss.

I tillegg til dette har vi villet skrive en krim som vil mer enn bare å underholde. Mange lesere har kalt Til barnets beste tankevekkende. Hvis vi klarer å underholde samtidig som vi får leserne til å reflektere over tiden vi lever i, og de store politiske dilemmaene vi strever med, da er vi veldig fornøyde!

 

Hvilken av karakterene i boken kjenner dere sterkest slektskap til?

Det er uten tvil Maria. Maria er omtrent 15 år yngre enn oss, men hun er på mange måter summen av en lang rekke erfaringer med forelskelse, karriere og jobb, splittelse og fremtidsdrømmer som vi, eller våre mye kulere venninner, har hatt.

Vi utsetter henne naturligvis for flere dramatiske prøvelser enn de fleste opplever, men vi har etterstrebet at hun skal være en realistisk og moderne kvinnefigur, som gjennomgår utfordringer leserne kan kjenne igjen fra sitt eget liv.

 

Når man skriver bok sammen, hvordan fordeler man arbeidet rent praktisk? Skriver dere hver deres karakter, eller blander dere?

Hurra for planlegging og Google Docs! Vi arbeider veldig strukturert. En ny bok begynner med at vi lager en outline, som er en veldig lang disposisjon. Ofte er den mellom 50 og 60 sider, og der risser vi hele bokens handling opp fra ende til annen.

Så fordeler vi arbeidet og skriver på hver vår hovedkarakter og hver våre kapitler. Det foregår også i Google docs, så vi begge kan gå inn og skrive i dokumentene uansett hvor i verden vi befinner oss. Deler av Til barnets beste er for eksempel skrevet mens Stine var i Australia og Line var i Danmark.

Helt til slutt renskriver vi hele manuset fra start til slutt.

 

Hva kan vi vente oss i oppfølgeren som kommer til neste år?

I oppfølgeren, som har den danske tittelen Lovløs, dukker skjelettet av en ung, nakkeskutt kvinne opp i Jylland. Men hvem var hun, og hvorfor ble hun drept? Det overarbeidede politiet på Jylland sender saken videre til Politimuseet og Maria Just, som skal forsøke å løse gåten.

Samtidig, i København, ulmer uroen. I forkant av viktige politiske forhandlinger om politiets fremtid blir sjefen for drapsetterforskning påkjørt. Det ser ut som et bevisst attentat, og drapsforsøket utløser hundrevis av sykemeldinger i en frustrert politistyrke. Danmark kastes plutselig ut i en tilstand av lovløshet og frykt. Snart hviler ikke bare etterforskningen av attentatet, men hele Danmarks sikkerhet, på etterforsker Mikael Dirks skuldre.

Da enda et attentat ryster politikorpset, får Mikael uventet hjelp til oppklaringen av Maria, og de beveger seg gjennom landet for å konfrontere fortidens og nåtidens mørkemenn.

 

 

 

 

 

Til barnets beste

Line Holm og Stine Bolther

terningkast5_logo_logo «Og ondskapen som er der fra første side, den gjennomsyrer det hele, men kanskje ikke helt slik vi tror.» Marit Egaas, Stavanger Aftenblad

Bare noen dager inn i et nytt år blir Røde Kors’ kontroversielle generalsekretær funnet drept på Østerbro i København. Drapet sender rystelser av sjokk og skadefryd gjennom både medier og politisk ledelse. 

Like i nærheten er historiker Maria Just i ferd med å forberede en ny utstilling på Politimuseet. Ved en tilfeldighet finner hun en mulig forbindelse mellom drapet på generalsekretæren og et uoppklart dobbeltdrap i 1968. 

Politietterforskerne Mikael Dirk og Frederik Dahlin er under hardt press fra egne sjefer og regjeringen. Marias tips om at drapet har forbindelser til dobbeltdrapet i 1968, har de ingen tro på. Deres etterforskning peker i retning av et politisk motiv. 

Men Maria gir ikke opp. Saken fra 1968 har vekket både et nasjonalt og personlig traume til live. Maria nøster i tråder som fører til landets mektigste elite og et skammelig kapittel i Danmarks historie. 

Oversatt av: Jan Christopher Næss

Les mer her

Tilbarnetsbeste

Bolther Stine (1)

Relaterte artikler

Q&A: Camilla Läckberg

Q&A: Camilla Läckberg

Hevndronningen er tilbake! Etter to bøker om den hevnlystne Faye, var stjerneforfatter Camilla Läckberg langt fra...
Q&A: Brit Bennett

Q&A: Brit Bennett

«Det som forsvinner» fikk nylig terningkast 6 i Dagbladet! Den har ligget på toppen av New York Times...
Q&A: Sara Paborn

Q&A: Sara Paborn

I «Tistelhonning» ville svenske Sara Paborn utforske to kvinners erfaringer og syn på kjærlighet, forelskelse og...
En forførende fortelling

En forførende fortelling

Svenske Sara Paborn (f.1972) tok utgangspunkt i sin egen skilsmisse da hun skrev sin nye roman Tistelhonning.
En bestselgende krimduo

En bestselgende krimduo

Cilla og Rolf Börjlind tilhører Sveriges mest erfarne manusforfattere. De står blant annet bak de kritikerroste...
Rørende om flyktningkrisen

Rørende om flyktningkrisen

«Birøkteren fra Aleppo» er en Sunday Times bestselger, og en av vårens vakreste bøker. Den er solgt til over 20 land...